Nyheter

Kirkemøtet koster 5 millioner

Å bruke fem millioner kroner på Kirkemøtet hvert år er viktig for demokratiet, mener Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet.

Årets kirkemøte i Trondheim kostet i underkant av 5 millioner kroner. Det var rimeligere enn budsjettet, som var på 5,5 millioner kroner. Dette er penger som kunne blitt brukt bedre i 
kirkens «førstelinje» i menig­hetene, skrev Per Kristian ­Aschim i gårsdagens Vårt Land, der han foreslo kirkemøte ­annethvert år.

Færre saker til møtet vil dessuten redusere arbeidstrykket i bispedømmene, mener den ­fungerende fagsjefen i Presteforeningen.

LES OGSÅ: Økonomien bekymrer kirkens trosopplærere

Styrke/svekke?

Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet ­avviser utspillet:

– Kirkemøte annethvert år vil redusere det kirkelige demokratiet.

Per Kristian Aschim mener det motsatte:

– Færre saker på Kirkemøtet vil styrke de lokale menighetsrådene og dermed det kirkelige­ demokratiet. Prester og menig­hetsrådene må få noe reelt å ­bestemme over, sier Aschim, som selv har vært ansatt i Kirkerådet i seks år.

Å arrangere Kirkemøtet hvert andre eller tredje år vil ikke være noe særsyn i Norge. Verken Idrettstinget eller LO-kongressen arrangeres hvert år, ­peker han på.

Egenart

Å skyve mer myndighet til menighetsrådene er Harald Hegstad med på, men kirken kan ikke bare sammenlignes med organisasjonene som Aschim peker på.

– Kirken er noe for seg selv. Den låner trekk fra offentlig ­demokrati og organisasjoner, og Kirkemøtet er på en måte kirkens parlament. Sjeldnere kirkemøter vil svekke den parlamentariske styringen av kirken. Kirkemøtet er dessuten en viktig arena for debatt, men også en anledning til å gjøre kirken synlig i samfunnet, sier Hegstad.

Enevelde billig. I forhold til kirkens driftsbudsjett, der staten bidrar med 1,9 milliarder, er ikke 5 millioner kroner mye, mener Hegstad.

– Demokrati koster. Det billigste ville vært enevelde.

Hegstad mener likevel at man kan diskutere hvordan kirke-møtene kan bli kortere og billigere.

– Hva kan man få gjort i ­menighetene med millioner ­frigjort fra kirkemøtet?

– Vi kan få noen prestestillinger, men det er vanskelig å sette slike ting opp mot hverandre. Det er viktig at kirken ledes på en gjennomsiktig måte slik at fleste­ mulig har medbestemmelse.­ ­Kirkemøtet er vel anvendte penger, sier Hegstad.

LES OGSÅ: Anbefaler kirkeskatt i Norge

– Topptung

Den norske kirke som organisasjon eser ut og blir topptung. Det er faren i prosessen med å bli selvstendig, løs­revet fra staten, mener Per Kristian Aschim.

– Et fungerende byråkrati trenger ikke være større enn nødvendig. Man bør se på om oppgaver og ansvar kan legges bare regionalt eller bare nasjonalt. Det er også mulig å tenke­ at en del av det de kirkelige ­fellesrådene gjør kan effektiviseres, sier Aschim.

Han mener at kirken som ­organisasjon ikke må bli et mål i seg selv.

– Hva er det enkleste å kutte i?

– Det kan gi en bra effekt med felles daglig arbeids­ledelse i soknet. Kirkemøtet har allerede­ ­bestemt at man innen 2020 skal ha en samordnet arbeidsgiverorganisering. Man bør dessuten forenkle rapporterings- og godkjenningsrutiner for diakoni og trosopplæring. Vi trenger ikke voldsomme styringsregimer for å få kirken til å fungere, sier ­Aschim.

LES OGSÅ: Partiene dropper kirken

Nedskjæring

Hegstad ser ­faren for at Den norske kirke kan bli for topptung.

– Dette diskuterer Kirkerådet stadig i forbindelse med budsjettet. Det vi fikk fra statsbudsjettet i år er en reell nedskjæring siden pris- og lønnsvekst ikke er kompensert. I Oslo bispedømme har man for eksempel kuttet i administrative stillinger, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter