Kirkeledere kan stenges ute fra Israel

– Jeg er dypt bekymret over utviklingen internt i Israel. Det er ganske alvorlig at loven også rammer de som handler i tråd med internasjonal lov og tar til orde for boikott av varer fra bosetningene, sier generalsekretær for Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy.

Den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, vedtok mandag en ny lov som gjør det forbudt å gi visum eller oppholdstillatelse til utlendinger som oppfordrer til kulturell, akademisk eller økonomisk boikott av Israel, melder den israelske avisen Haaretz.

Innreiseforbudet vil gjelde enhver person som «med viten og vilje» tar til orde for boikott av Israel og der det «er en rimelig sjanse for at oppfordringen har en effekt». Loven gjelder ikke bare boikott av Israel, men enhver israelsk institusjon eller område som Israel kontrollerer. Dermed omfatter visumforbudet også de okkuperte områdene.

Mellomkirkelig råd, Den norske kirkes «utenrikskomité», har tatt til orde for å boikotte varer fra bosettingene på Vestbredden. Rådet krever også at ingen norskeide selskaper eller statlige fond investerer i fond som bidrar til å opprettholde okkupasjonen. Innreiseforbudet gjelder også for personer som arbeider for en organisasjon som oppfordrer til boikott.

– Farlig vei for demokratiet

Agøy er mer bekymret for konsekvensene den nye loven har for Israel enn for kirkelederne som ikke får besøke «Det hellige land».

– Det er ille nok å bli rammet av et innreiseforbud, men det er verre for det israelske demokratiet som svekkes av en slik lov. Et demokrati som ikke tillater kritiske røster og knebler opposisjonen er ute på en farlig vei, sier Agøy som sist var i Israel i november i fjor.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for Den norske kirkes reiser til Israel?

– Det blir veldig spennende å se hvordan de vil håndheve dette. Enn så lenge kan vi ikke gi opp forventningene om at Israel følger de demokratiske spillereglene, sier hun.

Neste planlagte reise til Israel for Mellomkirkelig råd er i april.

– Rutsjebane mot isolasjon

Biskop i Borg bispedømme, Atle Sommerfeldt reagerer kraftig på loven.

– Jeg har blitt nektet innreise i andre land før, og jeg synes det er ganske spesielt at staten Israel plasserer seg sammen med denne typen regimer. Dette er en rutsjebane på vei mot å isolere seg. Det er trist, sier han.

Han støtter ikke full boikott av Israel, men mener det er riktig med økonomiske straffetiltak mot okkupasjonen.

– Det er ingen grunn til å gi Israel særbehandling i forhold til andre land som prøver å annektere land, som for eksempel Russland og Marokko, sier han.

Han mener at loven er betydelig innskrenking av ytrings- og organisasjonsfrihet.

– Dette er en bekreftelse på at det nåværende regimet i Israel går i en autoritær retning, sier han.

Aktivister optimistiske

Selv om mange aktivister raser mot den nye loven, er det flere som uttrykker optimisme.

Israeleren Ronnie Barkan, en av grunnleggerne av BDS-gruppen Boycott from within, mener den nye loven viser desperasjonen til israelske myndigheter.

– Dette er et tydelig tegn på suksessen til BDS-kampanjen og kollapsen av det israelske apartheidsystemet. Vi kommer til å oppnå frihet og rettferdighet for alle sønner og døtre av dette landet, og den nye loven er et signal om at dette vil skje raskere enn ventet, sier Barkan.

Han legger til at israelerne «ikke nekter palestinerne tilang til landet sitt, men nå vil de også nekte innreise til utlendinger som støtter palestinernes rettigheter».

Sammenlikner med Trump

Direktør i Jewish Voice for Peace, Rebecca Vilkomerson trekker en parallell til USAs president Donald Trumps reviderte innreiseforbud som ble lagt fram mandag.

– Samme dag vedtok Israel sitt eget diskriminerende innreiseforbud rettet mot personer som støtter ikke-voldelige virkemidler for å ende de israelske overgrepene mot palestinske rettigheter, sier hun til Haaretz

Også Vilkomerson håper loven vil gjøre at aktivistene vil seier til slutt.

– Jeg håper dette vil fremskynde dagen da alle kan reise fritt, sier hun.

Også i Knesset fikk loven krass kritikk.

– Hvem tar ikke til orde for boikott av bosetningene i dag? Se til FN, EU og resten av det internasjonale samfunnet. Vil dere virkelig boikotte alle disse og nekte dem innreise? Hele verden mener bosettingene er ulovlige. Dette vil bare styrke boikotten av Israel, sa Dov Khenin fra den felles-arabiske listen.

– Nekter Israels eksistens

Loven ble vedtatt med 46 mot 28 stemmer. En av støttespillerne, Roy Folkman fra sentrum-høyrepartiet Kulanu, mener det er mulig å balansere nasjonal stolthet og menneskerettigheter.

– Hva sier denne loven alt i alt? En sunn person som elsker den som elsker ham og hater den som hater ham, snur ikke det andre kinnet til, sa Betsalel Smotrich, som representerer det høyrevridde partiet Det jødiske hjem.

Den israelske ambassaden i Norge forsvarer loven og mener alle land, inkludert demokratier har lovverk som innskrenker ytringsfriheten og regulerer innreise.

– Boikottoppfordringene mot Israel er veldig ofte kamuflerte forsøk på å nekte Israels rett til å eksistere og dermed en fornektelse av det jødiske folks rett til selvbestemmelse, skriver ambassaden i en e-post til Vårt Land.

Ambassaden mener at boikottoppfordringer må sees på som noe mer enn rene ytringer.

– Det er en politisk kampanje med mål om å gjøre ende på en uavhengig jødisk stat. Derfor mener Israel at landet er i sin rett til å nekte innreise for de som aviser dets rett til å eksistere, og som deltar i aktiviteter med det målet, skriver de.

Droppet unntak for palestinere

Det israelske justisdepartementet ønsket å ha inn et unntak for palestinere med midlertidig opphold i Israel. Et slikt unntak ville gjort det enklere om loven skulle bli utfordret i rettssystemet. Unntaket ble likevel ikke inkludert i loven.