Nyheter

Kirkeasyl splitter befolkningen

Høyre- og Frp-velgere ser helst at politiet henter ut avviste asylsøkere fra kirker.

I desember og januar gikk 11 asylsøkere i kirkeasyl i to kirker i Finnmark, og fem ble stoppet da de var på vei til en kirke i Kirkenes.

Solberg-regjeringen svarte med å signalisere at en politiinstruks fra 1993 kunne bli opphevet. Denne hindrer politiet fra å gå inn i kirker og bedehus og hente ut avviste asylsøkere.

Nå viser en meningsmåling Norstat har utført for Vårt Land at nordmenn er delt i synet på kirkeasyl:

• 42 prosent mener politiet bør gå inn i kirker og bedehus og hente ut kirkeasylanter.

• 48 prosent vil at politiet skal gjøre som i dag, stoppe på kirketrappa.

LES OGSÅ: Frp vinner ikke velgere på asylsaken

Maktsablene

Biskop i Borg bispedømmet, Atle Sommerfeldt, mener regjeringen har skyld i at mange svarer at de vil ha slutt på ordningen om kirkeasyl.

– Jeg tenker det er et resultat av regjeringens massive propaganda om at kirkeasylet truer rettsstaten, sier kirkelederen som i januar brukte harde ord mot regjeringens planer om å skrote rundskrivet fra 1993. Han kalte forslaget for «rasling med maktsablene».

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Gledelig

Nå er Sommerfeldt glad for at nesten 50 prosent av befolkningen støtter opp om kirkeasyl.

– Det er gledelig at så mange forstår at kirkeasylet er kirkens barmhjertighetsmandat for dem som trenger beskyttelse. Tallene viser at regjeringen har svak støtte for å avvikle ordningen. Flere ønsker at respekten for det hellige rom skal bevares.

– Hvordan vil kirken reagere dersom kirkeasylet skulle bli avviklet?

– Man vil nok få reaksjoner lokalt, men kirken som institusjon kan ikke gjøre noe.

LES MER: – Å ha menneskers liv i våre hender er utfordrende, sier sokneprest

Plattform

Vårt Lands måling viser at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har solid ryggdekning i egne rekker:

Hele 80 prosent av Frp-velgerne og 62 prosent av Høyre-velgerne vil at politiet kan brukes mot dem som motsetter seg pålegget om å forlate Norge ved å sette seg i en kirke

Da de blåblå snekret regjeringsplattform i 2013, ble de enige om «Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl».

LES MER: – Vi trenger kirkeasylordningen, sier Knut Arild Hareide

Motstand

Helt på den andre siden står SV-velgerne. Hele 88 prosent sier bestemt nei til at kirkeasylanter skal hentes ut med makt av statsansatte i svarte uniformer. Kun 2 prosent av SV-velgerne har forståelse for maktbruk

Der de blåblå sier kontant ja til bruk av politiet, er de to andre borgerlige samarbeidspartiene like tydelige på sin motstand. Blant Venstre-velgere sier 78 ja til å opprettholde kirkeasylet, mens tallet for KrF er 69 prosent.

– Det er ikke overraskende at så mange SV-velgere vil beholde kirkeasylordningen, sier forsker Pål Ketil Botvar ved KIFO – Institutt for Kirke-, religions- og livssynsforskning.

LES OGSÅ: Her er biskopens krav til Listhaug

Støtte

KIFO-forskeren forteller at han har sett det samme engasjementet tidligere, men at det ikke nødvendigvis springer ut av respekt for kirken som et hellig rom.

– Ytre venstre er opptatt av religiøse minoriteter, men det er først og fremst på grunn av at minoriteten er liten, ikke fordi den er religiøs. Dette betyr altså ikke at SV-velgerne er mer opptatt av kirken og religion enn KrF.

Botvar mener likevel at Den norske kirke kan regne med støtte fra SV når det gjelder engasjementet for flyktninger.

– SV støtter i stor grad kirkens engasjement på dette området. Begge grupper er opptatt av at Norge skal ha en inkluderende velferdsstat med en human flyktningpolitikk, sier Botvar.

Biskop Sommerfeldt ber SV merke seg at «så mange av velgerne respekterer kirkens plass i samfunnet».

LES MER: Dette er historien om hvordan kirkeasylet oppsto i Norge

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter