Kappløpet om Afrika

Fra 823 millioner i 2010 til 1,9 milliarder i 2050. Dette er den forventede økningen i folketallet i Afrika sør for Sahara, i følge fersk statistikk fra forsknings-instituttet Pew.

Pews tall, som er del av den store undersøkelsen The Future of World Religions, innebærer at antallet kristne vil fordobles i forhold til dagens tall. Den kristne andelen av befolkningen vil likevel synke noe: Fra 63 prosent i 2010 til 59 prosent i 2050. Andelen muslimer vil øke fra 30 prosent til 35 prosent.

Verdensborgere

Men ingen av de to vil forbli hva de har vært, påpeker den norske forskeren Tomas Sundnes Drønen. Et helt nytt religiøst landskap er i ferd med å tegne seg i verdensdelen, skal vi tro professoren i globale studier og religion ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

LES OGSÅ: Kampen om ungdommen

Parallelle utviklingstrekk gjelder for utviklingen både i kristendom og islam. Noe av det mest interessante, er hvordan religion blir en enorm globaliseringskatalysator, mener Drønen, og forklarer:

– For å ta de kristne kirkene først, vokser de karismatiske kirkene klart mest. Disse kirkene har i større grad klart å ta på alvor de samfunnsendringene som har funnet sted. Jeg tenker på hvordan mennesker får tilgang til nye medier, og begynner å se på seg selv ikke bare som etniske grupper eller borgere i et land, men som del av en større verden.

Drønen mener disse kirkene appellerer til det å tenke seg selv som en del av et verdensvidt fellesskap. Det samme trekket gjelder for islam, mener han, der en annen variant enn den tradisjonelle, lokale, når inn i stuene gjennom internett, arabiske TV-predikanter og ikke minst personlige møter.

– Det er etter hvert blitt mange afrikanere som har råd til å reise på pilegrimsreise til Mekka. De tar med seg møtene, opplevelsene og historiene om dette sterke globale nettverket, ummaen, tilbake til eget land. Dette gjør islam i dag til en svært viktig globaliseringsagent i Afrika.

Taper terreng

Samtidig trekker Drønen frem at de «gamle» aktørene i dag står på stedet hvil, eller taper oppslutning. Han 
bemerker at disse har hatt stor oppmerksomhet nettopp om 
etnisitet:

– Misjonskirkene har høstet honnør for sitt arbeid for å gi hver etnisk gruppe Bibelen på eget språk, og for å sikre at alle grupper er representert i lederskapet. Men disse har, kanskje paradoksalt nok, ikke samme vind i seilene som de som 
benytter de store verdensspråkene i forkynnelsen, og først og fremst fokuserer på den globale enheten, sier han.

LES OGSÅ: FN: Flere barn brukes i selvmordsangrep

Suksessen til de karismatiske
kirkene og de «nye» globale muslimske aktørene, handler samtidig om hvordan de håndterer hverdagsutfordringene. Liksom misjonsorganisasjoner gjennom årene har bygget kirker, skoler og sykehus i afrikanske land, bygger i dag muslimske trosbaserte organisasjoner moskeer, skoler og sykehus i verdensdelen.

Både arbeidet og språket er svært konkret, påpeker forskeren.

– Teleevangelistene er for eksempel kjent for å fremsette et veldig svarthvitt verdensbilde, med et tydelig skille mellom det gode og det onde. Dette kan fungere godt i en lokal kontekst, med store sosiale problemer og manifestert ondskap, sier han.

Blir likere

Samtidig skjer det en «lokalisering» av det globale, påpeker han. De mest kjente karismatiske predikantene er i dag selv afrikanere.

– Blir det da uriktig å snakke om at det i dag utspiller seg en konflikt mellom det globale og lokale?

– Både ja og nei. Det finnes alltid spenninger på grasrotnivå hvis noen mister makt til andre. Og misjonskirkene og tradisjonell islam er mange steder i ferd med å miste innflytelse til de globalt inspirerte nettverkene. Men jeg vil si at konflikten var større bare ti år siden, fordi det har skjedd en pentekostalisering av de gamle kirkene. De innser at hvis de fortsatt vil spille en viktig rolle, må de endre seg. Dette utviklingstrekket gjelder også de muslimske miljøene.

Sekterisme

– Hvem 
taler for enhet på tvers av religion?

– Vi ser at en økumenisk holdning gjør seg gjeldende i de store trossamfunnene. For når de blir store, må de også ta politisk ansvar, og må samarbeide. Samtidig representerer sekteriske grupper som Boko Haram og al-Shabbab en motsatte trend, nemlig en motreaksjon på globaliseringen, der vi søker til det partikulære.

Det er Boko Harams herjinger som råder på avisforsider og Facebook-veggene våre. Men andre aktører som har vel så mye politisk innflytelse, påpeker Tomas Sundnes Drønen.

– Det er spesielt interessant å se hva som har skjedd i Nigeria. For på tross av Boko Haram blir en muslim valgt til president. Det hadde han ikke blitt uten mange kristne stemmer, noe som vitner om at det finnes et stort økumenisk arbeid blant de store, religiøse nettverkene, sier professoren ved Misjonshøgskolen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forventer 
religiøst rike

Hver tredje muslim i Afrika sør for Sahara mener kalifatet vil bli gjenopprettet i deres levetid.

Svært mange afrikanere opplever at de lever i en religiøst helt avgjørende tidsalder. Dette viser en annen undersøkelse som også er gjort av PEW i 19 land sør for Sahara.

Undersøkelsen tegnet et mangfoldig bilde av holdninger til tro og politikk, og religionens rolle i konflikter i Afrika sør for Sahara:

• Generelt regnes arbeidsløshet, kriminalitet og korrupsjon som større problemer enn religiøse konflikter. Likevel svarte nesten seks av ti nigerianere og rwandere at religiøse konflikter var et meget stort problem i deres hjemland.

• Bekymringene for religiøse konflikter varierer fra land til land, men korresponderer i mange land nøye med folks bekymringer for etniske konflikter, noe som tyder på at slike konflikter er beslektet.

• Halvparten av de kristne i undersøkelsen forventer at Jesus vil vende tilbake til jorden i 
løpet av deres levetid. Hver tredje muslim forventer at de selv vil oppleve at kalifatet gjenopprettes.

• Mange afrikanere er bekymret for religiøs ekstremisme, herunder innenfor sin egen trosretning.

• Flertallet i alle 19 land mener vestlig musikk, filmer og TV har skadet moralen i landet. Samtidig svarer også et flertall at de personlig liker vestlig underholdning.

• I de fleste land mener mer enn halvparten av de kristne at Gud vil gi rikdom og god helse til mennesker som har nok tro.

• Sammenlignet med mennesker i mange andre deler av verden har mennesker i Afrika sør for Sahara større optimisme om at livet vil forandres til det bedre.

Undersøkelsen er en av de mest omfattende i sitt slag. PEW har gjennomført mer enn 25.000 intervjuer ansikt-til-ansikt i løpet av 2008 og 2009.