Under helgens landsmøte faller Venstres dom: Skal plan B i regjeringsvalget være helt åpen og gi Frp og Sylvi Listhaug en ny sjanse? Eller skal samarbeidsvedtaket formulere et klart nei til Frp?
Venstre-ledelsen har vært splittet og fremskutte tillitsvalgte har det siste året vinglet hit og dit i hva slags Frp-omtale de har gitt velgerne. Vårt Land har gjennomgått hendelser og utfall det siste året – og de kan ha hatt effekt:
– Velgerne har nok oppfattet den skvisen et parti som Venstre står i. Og det har nok påvirket oppslutningen om partiet, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
LES OGSÅ: Venstre på bare 2,7 - les gallupanalysen
Vinglete historie. Venstres Frp-markeringer det siste året er en vinglete historie. Det rases – og roses. Og da kan summen for velgere virke tåkete:
Hakke på: I februar i fjor holdt Venstre-leder Trine Skei Grande pressekonferanse, hakket på og skrotet Sylvi Listhaugs (Frp) innstrammingspakke.
Raseri: Asyl-raseri på grasrota i Venstre. Nestleder Terje Breivik kalte Listhaug «ytterliggående spindoktor».
Truet: I fjorårets lands-møtetale i april åpnet Grande for å felle Frp og makker Høyre om det ikke ble «tidenes» grønne statsbudsjett.
Venninnetur: I august dro Grande og Frp-leder Siv Jensen på studietur til Canada sammen for å lære om grønne skatter. På «selfies» og filmer på Facebook var forholdet hjertelig og som på «venninnetur».
Nær krise: Etter kjølig høst med budsjettultimatum fra Siv Jensen endte harde forhandlinger nesten i regjeringskrise i november. Kamphanene var Frp og Venstre. Grande sa til Vårt Land at hun nå ville tenke nytt om samarbeid.
Roser: Grande overrasket i oktober med å rose Frps klima-profil i trontaledebatten og erklære Frp bedre enn Ap.
Refset: En opprørt Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide innkalte like før jul pressen for å fortelle hvor feil det var å utnevne «klimafornekter» Per Willy Amundsen til ny minister.
Vrake: Før landing av regjeringssyn i vinter har Grande og Venstre-topper sagt: Vi kommer nok til å gjøre som KrF og si nei til å sitte med Frp i regjering.
Inkludere: Abid Q. Raja laget i januar stortingsnotat som derimot anbefalte regjeringssamarbeid med Frp. Ap også. Han advarte mot låste dører.
LES OGSÅ: Venstre-strid om surrogati
Vedtaket
Venstre-landsstyrets endelige konklusjon om plan B – dersom Høyre/Venstre/KrF ikke danner regjering – endte likevel med åpning for fortsatt samarbeid med Frp. Dagens Næringsliv skrev i går at nestleder Terje Brevik var i mindretallet som ville sperre for Frp.
Vårt Land får bekreftet dette. Og at Trine Skei Grande – som ville tenke nytt – stemte for at man ikke skulle utelukke Frp. Tirsdag sa hun derimot til VG at hun så snart som mulig ville felle regjeringen, for å få Frp ut av den og ta plassen selv.
Kaosfortelling
Valgforsker Berg anser også Venstres forhold til Frp siste år som såpass springende at den er en særegen historie.
– En fortelling om kaos?
– I alle fall en beretning om en skvis. I samarbeidet står Frp og Venstre så langt fra hverandre som de kan komme. Konfliktpotensialet er der hele tiden. Dette oppfatter velgerne – og dermed er Venstre i en skvis om hvordan de skal formidle politikken sin.
Og det byr i følge Berg på krevende fortellinger fra Venstres topper.
– Velgerne sliter med å forstå motsetningene og det betyr noe for oppslutningen.
LES OGSÅ: Venstre fjerner åpningen for aktiv dødshjelp
Ulmer
Selv om landsstyret offisielt står samlet bak Venstres regjeringsplan, ulmer det blant enkelte fylkesdelegater. Vårt Land får bekreftet at flere er i gang med å skrive alternative forslag foran landsmøtedebatten.
Men ledelsen og strateger i partier har helt siden i vinter hatt mål om å holde Frp-krangelen unna landsmøtet for heller å få vist frem Venstre-politikk.