ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

«Kan være bra med biskop ‘utenfra’»

Herborg Oline Finnset (55) manglet for to år siden bare én stemme i Kirkerådet for å bli Nord-Hålogalands nye biskop. Forén drøy måned siden flyttet domprosten i Tromsø til Trondheim for å bli prost. Nå er hun bispekandidat.

ANNONSE
ANNONSE

Herborg Oline Finnset

  • 55 år. Er fra Sørreisa 
i Troms.
  • Ble i 2017 innsatt som prost i Strinda prosti 
i Trondheim.
  • Har tidligere vært 
domprost i Tromsø i 12 år, kapellan i Lenvik i Senja og residerende kapellan 
i Hammerfest. Er utdannet ved Menighetsfakultet.
  • Har bred erfaring fra 
arbeid med samisk kirkeliv og Tromsø Internasjonale Kirkefestival.

De nominerte

  • Nils Åge Aune
  • I dag: Herborg Oline Finnset
  • Ragnhild Jepsen
  • Kristine Sandmæl
  • Blir etternominert:
Dagfinn Thomassen

Ny biskop

  • Nidaros bispedømme omfatter fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag som 
består av 48 kommuner 
med til sammen 131 
menigheter (sokn).
  • Nidaros bispedømmeråd har nominert fire bispe-
kandidater. I tillegg er én 
person etternominert.
  • Alle prester og andre i vigslede stillinger i bispedømmet, samt alle Den norske kirkes proster og teologiske professorer, skal innen 20. april gi stemme til tre personer.
  • Nidaros bispedømmeråd og de tolv biskopene, skal innen 12. mai uttale seg om hvem av de tre gjenværende kandidatene de anser mest skikket til å bli utnevnt. Biskopene skal grunngi sin uttalelse.
  • Kirkerådet skal på sitt møte i Trondheim 12. – 14. juni tilsette én av disse tre kandidatene.

Egenattesten

  • Vitebegjærlig.
  • Glad i mennesker.
  • Tradisjonsorientert.
  • Pålitelig. Glad.
  • 
Samarbeidsvillig. 
Tydelig.
Nyhet

– Tror du at du ville blitt ­bispenominert i Nidaros 
dersom du ikke hadde flyttet 
hit?

– Det må du heller spørre ­bispedømmerådet om. Jeg ble tilsatt som prost i Strinda før nominasjonsprosessen startet. Men ja, det tror jeg nok.

– Opplever du det som en fordel eller en ulempe å ha bakgrunn fra en annen landsdel?

– Noen ganger kan man bindes av historikken i saker. Det kan være en fordel å komme utenfra med et annet blikk og andre erfaringer. Slik håper jeg det er i mitt tilfelle. Men når det gjelder stemmesenkning er det nok en fordel å være lokal og kjent av menighetsrådene.

– Hvordan passer du som er født, oppvokst og har hele din prestetjeneste i Nord-­Hålogaland inn i Nidaros 
bispedømme?

– Det tror jeg vil gå fint. Norge er et lite land, der mye er felles. Nordlendinger oppfattes kanskje som mer kvikke enn folk i Trøndelag, men det er mange ­fellestrekk mellom Nord-Norge og Trøndelag både i folke­lynne og kristendomsform. I begge landsdelene er det nok slik at språk og ordvalg endrer seg når man skal snakke om religiøse erfaringer. Som prest og potensielt biskop må man prøve å stille­ inn på riktig frekvens i møte med folk.

– Hvorfor har du lyst til å bli biskop?

– Når kirken har spurt, har jeg svart ja. Dette er en oppgave man ikke bare har lyst til. Jeg er klar over at det er en byrde også. Men den utfordringen er jeg v­illig til å ta. Også fordi jeg vet at en ­biskop ikke er alene, men har gode medarbeidere rundt seg.

– Hva mener du er en biskops første og viktigste oppgave?

– Å være en symbolleder og symbolbærer. Å holde oppe troen og håpet.

 

 

– Hvilke svakheter ved deg som leder tror du prester i ditt prosti vil anføre mot deg som bispekandidat?

– Svakhetene har de nok ikke oppdaget ennå! Men de jeg ledet i Tromsø domprosti syntes kanskje at jeg noen ganger skulle ha handlet raskere. Det var situasjoner hvor jeg bevisst valgte å la tiden gå litt før jeg handlet. Man skal selvsagt håndtere de ubehagelige, vanskelige sakene, men det er om å gjøre å finne den rette timingen.

– Hvordan vil du som biskop ­bidra til styrking av Bispe­møtet?

– Jeg er en praktiker. Den praktiske erfaringen jeg har med meg er verdifull. Jeg har tilleggsutdannelse i kulturforståelse, og det tror jeg kan være verdifullt også i bispekollegiet. Og så har jeg med et sentrum-periferi-perspektiv.

– Har Den norske kirke tapt noe ved ikke lenger å være en statskirke?

– Kirken har både tapt og vunnet på denne forandringen. Kirken har tapt noen formelle posisjoner og fått en mindre selvfølgelig posisjon i samfunnet. Statskirkesystemet skriver seg tilbake til enevoldstiden, 
og det er en stund siden vi forlot den slags tenkning. Den norske kirkes viktigste aktivum er den brede kontaktflaten. Forholdet mennesker har til kirken opp-nås ikke gjennom paragrafer, men ved at kirken er til stede for folk.

LES OGSÅ: Her er bispekandidatene i Nidaros

– Mener du at Kirkemøtet gjennom vedtak må be om tilgivelse for måten kirken har behandlet lesbiske og ­homofile?

– Det viktige i alt forsoningsarbeid er hva som skjer før man kommer til eventuelle vedtak. Forsoning skjer ikke gjennom vedtak, men ved dialog som kan slutte med vedtak. Det kan godt hende at man gjennom dialog og en forsoningsprosess kommer fram til at dette bør ende med et slikt vedtak i Kirkemøtet.

– Mener du at menighets-
prester skal ha det samme
tilsettingsorgan og samme
­arbeidsgiver som andre kirke­lig tilsatte nå har, kirkelig felles­råd?

– Vi er ikke ferdige i denne saken, og jeg har ikke nå lyst til å låse meg i en posisjon. Det er viktig at det skal være én arbeidsgiverlinje i kirken, men hvordan det skal løses er ikke ferdig tenkt.

– Mener du at Den norske kirke bør få en erkebiskop – med Nidaros som erkebispesete?

– Ja, det er en mulighet, men dette er ingen flaggsak for meg. Hvis vi får en erkebiskop, må vedkommende selvfølgelig holde til i Nidaros. Det har med Olavs-arven, historikk og tradisjoner å gjøre.

LES OGSÅ: Disse var mest ønsket i Nidaros

– Hva vil du svare på Snåsa-
mannens oppfordring til ­kirken om å legge hender på folk og be for dem?

– Det er så bibelsk som det kan bli! Snåsamannen har aldri satt opp sin virksomhet som konkurrerende med tradisjonell medisin. Vi må selvsagt unngå at de som blir bedt for, men som ikke får det bønnesvaret de ønsker, sitter igjen med følelse av at de «ikke tror nok».

– Hva er kjernen i din forkynnelse?

– Gud er gledens og håpets Gud.

Publisert: 14. mars 2017
ANNONSE
Nyhet

– Tror du at du ville blitt ­bispenominert i Nidaros 
dersom du ikke hadde flyttet 
hit?

– Det må du heller spørre ­bispedømmerådet om. Jeg ble tilsatt som prost i Strinda før nominasjonsprosessen startet. Men ja, det tror jeg nok.

– Opplever du det som en fordel eller en ulempe å ha bakgrunn fra en annen landsdel?

– Noen ganger kan man bindes av historikken i saker. Det kan være en fordel å komme utenfra med et annet blikk og andre erfaringer. Slik håper jeg det er i mitt tilfelle. Men når det gjelder stemmesenkning er det nok en fordel å være lokal og kjent av menighetsrådene.

– Hvordan passer du som er født, oppvokst og har hele din prestetjeneste i Nord-­Hålogaland inn i Nidaros 
bispedømme?

– Det tror jeg vil gå fint. Norge er et lite land, der mye er felles. Nordlendinger oppfattes kanskje som mer kvikke enn folk i Trøndelag, men det er mange ­fellestrekk mellom Nord-Norge og Trøndelag både i folke­lynne og kristendomsform. I begge landsdelene er det nok slik at språk og ordvalg endrer seg når man skal snakke om religiøse erfaringer. Som prest og potensielt biskop må man prøve å stille­ inn på riktig frekvens i møte med folk.

– Hvorfor har du lyst til å bli biskop?

– Når kirken har spurt, har jeg svart ja. Dette er en oppgave man ikke bare har lyst til. Jeg er klar over at det er en byrde også. Men den utfordringen er jeg v­illig til å ta. Også fordi jeg vet at en ­biskop ikke er alene, men har gode medarbeidere rundt seg.

– Hva mener du er en biskops første og viktigste oppgave?

– Å være en symbolleder og symbolbærer. Å holde oppe troen og håpet.

 

 

– Hvilke svakheter ved deg som leder tror du prester i ditt prosti vil anføre mot deg som bispekandidat?

– Svakhetene har de nok ikke oppdaget ennå! Men de jeg ledet i Tromsø domprosti syntes kanskje at jeg noen ganger skulle ha handlet raskere. Det var situasjoner hvor jeg bevisst valgte å la tiden gå litt før jeg handlet. Man skal selvsagt håndtere de ubehagelige, vanskelige sakene, men det er om å gjøre å finne den rette timingen.

– Hvordan vil du som biskop ­bidra til styrking av Bispe­møtet?

– Jeg er en praktiker. Den praktiske erfaringen jeg har med meg er verdifull. Jeg har tilleggsutdannelse i kulturforståelse, og det tror jeg kan være verdifullt også i bispekollegiet. Og så har jeg med et sentrum-periferi-perspektiv.

– Har Den norske kirke tapt noe ved ikke lenger å være en statskirke?

– Kirken har både tapt og vunnet på denne forandringen. Kirken har tapt noen formelle posisjoner og fått en mindre selvfølgelig posisjon i samfunnet. Statskirkesystemet skriver seg tilbake til enevoldstiden, 
og det er en stund siden vi forlot den slags tenkning. Den norske kirkes viktigste aktivum er den brede kontaktflaten. Forholdet mennesker har til kirken opp-nås ikke gjennom paragrafer, men ved at kirken er til stede for folk.

LES OGSÅ: Her er bispekandidatene i Nidaros

– Mener du at Kirkemøtet gjennom vedtak må be om tilgivelse for måten kirken har behandlet lesbiske og ­homofile?

– Det viktige i alt forsoningsarbeid er hva som skjer før man kommer til eventuelle vedtak. Forsoning skjer ikke gjennom vedtak, men ved dialog som kan slutte med vedtak. Det kan godt hende at man gjennom dialog og en forsoningsprosess kommer fram til at dette bør ende med et slikt vedtak i Kirkemøtet.

– Mener du at menighets-
prester skal ha det samme
tilsettingsorgan og samme
­arbeidsgiver som andre kirke­lig tilsatte nå har, kirkelig felles­råd?

– Vi er ikke ferdige i denne saken, og jeg har ikke nå lyst til å låse meg i en posisjon. Det er viktig at det skal være én arbeidsgiverlinje i kirken, men hvordan det skal løses er ikke ferdig tenkt.

– Mener du at Den norske kirke bør få en erkebiskop – med Nidaros som erkebispesete?

– Ja, det er en mulighet, men dette er ingen flaggsak for meg. Hvis vi får en erkebiskop, må vedkommende selvfølgelig holde til i Nidaros. Det har med Olavs-arven, historikk og tradisjoner å gjøre.

LES OGSÅ: Disse var mest ønsket i Nidaros

– Hva vil du svare på Snåsa-
mannens oppfordring til ­kirken om å legge hender på folk og be for dem?

– Det er så bibelsk som det kan bli! Snåsamannen har aldri satt opp sin virksomhet som konkurrerende med tradisjonell medisin. Vi må selvsagt unngå at de som blir bedt for, men som ikke får det bønnesvaret de ønsker, sitter igjen med følelse av at de «ikke tror nok».

– Hva er kjernen i din forkynnelse?

– Gud er gledens og håpets Gud.

Publisert: 14. mars 2017
ANNONSE

Herborg Oline Finnset

  • 55 år. Er fra Sørreisa 
i Troms.
  • Ble i 2017 innsatt som prost i Strinda prosti 
i Trondheim.
  • Har tidligere vært 
domprost i Tromsø i 12 år, kapellan i Lenvik i Senja og residerende kapellan 
i Hammerfest. Er utdannet ved Menighetsfakultet.
  • Har bred erfaring fra 
arbeid med samisk kirkeliv og Tromsø Internasjonale Kirkefestival.

De nominerte

  • Nils Åge Aune
  • I dag: Herborg Oline Finnset
  • Ragnhild Jepsen
  • Kristine Sandmæl
  • Blir etternominert:
Dagfinn Thomassen

Ny biskop

  • Nidaros bispedømme omfatter fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag som 
består av 48 kommuner 
med til sammen 131 
menigheter (sokn).
  • Nidaros bispedømmeråd har nominert fire bispe-
kandidater. I tillegg er én 
person etternominert.
  • Alle prester og andre i vigslede stillinger i bispedømmet, samt alle Den norske kirkes proster og teologiske professorer, skal innen 20. april gi stemme til tre personer.
  • Nidaros bispedømmeråd og de tolv biskopene, skal innen 12. mai uttale seg om hvem av de tre gjenværende kandidatene de anser mest skikket til å bli utnevnt. Biskopene skal grunngi sin uttalelse.
  • Kirkerådet skal på sitt møte i Trondheim 12. – 14. juni tilsette én av disse tre kandidatene.

Egenattesten

  • Vitebegjærlig.
  • Glad i mennesker.
  • Tradisjonsorientert.
  • Pålitelig. Glad.
  • 
Samarbeidsvillig. 
Tydelig.