ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Kan bli medlem for å stoppe trosstøtte

– Hvis man ikke ønsker at utgiftene til trossamfunn øker, er det beste man kan gjøre å melde seg inn i Den norske kirke, mener Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

KIRKE-
MEDLEM: Ragnhild Ulltveit-Moe, medredaktør i Minerva.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Nyhet

Mandag i forrige uke åpnet Den norske kirke (Dnk) for utmelding på nett. I løpet av fire dager trykket over 15.000 på utmeldingsknappen. For Den norske kirke får det ingen økonomiske konsekvenser, men det gjør det for andre tros- og livssynssamfunn. De får nemlig mer støtte siden Dnks medlemstall legges til grunn for støtten deres.

FORKLARING: Derfor gir innmelding mindre støtte til andre

Det reagerer Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise på. Han vurderer nå å melde seg inn i kirken for å motvirke denne effekten.

– Hvis man er ikke-troende og man misliker at de offentlige utgiftene til trossamfunn øker, er det beste man kan gjøre å melde seg inn i Den norske kirke, sier han.

Det er særlig fordi han ser på en del av trossamfunnene utenfor Den norske kirke som «reaksjonære» og som et hinder for god integrering.

– Det viktigste for integrering er at man kommer inn i miljøer der man møter andre kulturer, og ikke bare sin egen minoritetskultur. Slik trosstøtten er nå, kanaliserer vi stadig mer penger inn i de miljøene som virker dårligst for å sikre god integrering, sier han og peker på et paradoks med dagens støtteordning:

– Jo mer sekulære nordmenn blir, desto mer penger får disse andre trossamfunnene – og det er all grunn til å tro at den utviklingen fortsetter, sier han.

LES OGSÅ: SV vil vurdere krav til kvinneandel i trossamfunns styrer

Lovpålagte oppgaver

En annen svakhet med støtten til tros- og livssynssamfunn er at den ikke tar hensyn til at Den norske kirke har en rekke lovpålagte oppgaver som for eksempel bevaring av kirkebygg.

– Jeg vil gjerne bruke meg selv som eksempel: Jeg er en ikke-troende, men glad i kristen kulturarv og ønsker at vi tar vare på kirkebyggene og deres seremonielle rolle i samfunnet. For meg er det merkelig at dersom man bruker 50 millioner på å pusse opp en gammel kirke, vil det automatisk øke støtten til andre tros- og livssynssamfunn.

Han ønsker et system der man skiller ut kostnaden med å bevare kulturarven og andre lovpålagte oppgaver.

– Da kan beregningsgrunnlaget for støtten til de andre trossamfunnene være kostnadene til ren trosutøvelse, sier han.

LES OGSÅ: Stortinget vil strupe ‘intolerante’ trossamfunn

– Foren eder!

Ragnhild Ulltveit-Moe, som er medredaktør i Minerva, peker på en del av de samme paradoksene i sin kronikk «Ateister, foren eder» på Minervanett.

«Slik det er nå, er det de mindre tros- og livssynssamfunnene som tjener mest på sekulariseringen av samfunnet og utmeldingen av DNK. De kan le hele veien til banken. Ateistene, derimot, bør snarest se å melde seg inn i DNK», skriver hun.

– De eksisterende økonomiske støtteordningene til tros- og livssynssamfunn fungerer på en lite hensiktsmessig måte. Det har vært overraskende lite debatt rundt dette, og ved å sette det på spissen, ønsker jeg å gjøre folk oppmerksomme på denne problemstillingen, sier Ragnhild Ulltveit-Moe, som selv er kirkemedlem.

Meldte seg inn

Ulltveit-Moe mener at man må legge opp til en todelt finansieringsmodell for Den norske kirke – med fast offentlig støtte og medlemsbetaling. Dersom det ikke blir aktuelt med medlemskontingent, bør likevel deler av den offentlige støtten være basert på medlemstallet, sier hun.

– Mange ikke-troende søker i tøffe tider til kirken og den støtten som gis der. Det er umulig å se for seg at de skal avvises fordi de ikke har betalt medlemskontingent, sier hun.

En av dem som har tatt Tonning Riise og Ulltveit-Moe på ordet, er Jon-Finngard Moe, MDG-politiker i Ski i Akershus. I forrige uke meldte han seg inn i Den norske kirke.

«Jeg har ikke blitt religiøs over natt, men ønsker statens kostnader ifm religionsutøvelse holdes på så lavt nivå som mulig», skriver han på Facebook.

– Det er et lite jippo fra meg. Jeg synes det er greiere å være medlem av Den norske kirke enn at andre trossamfunn skal få mer, sier han.

Liker ikke spill

Kirkerådsleder i Den norske kirke, Kristin Gunleiksrud Raaum, liker dårlig at kirkemedlemskap brukes i et strategisk spill.

– Jeg mener at medlemskap tros- og livssynssamfunn må skje på bakgrunn av en form for overbevisning og ikke taktikkeri. Jeg takker ikke nei til medlemmer og ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om den enkeltes grunner for å bli medlem. Et medlemskap skal respekteres uansett, sier hun.

– Bør de offentlige tilskuddene til Den norske kirke knyttes tettere til medlemstallet?

– Nei, fordi Den norske kirke har en del lovpålagte oppgaver. Vi er blant annet pålagt å være til stede i alle lokalsamfunn. Dagens finansieringsordning er god og tjenlig på mange måter. Diskusjonen hvordan man skal beregne støtten til andre tros- og livssynssamfunn har så vidt begynt, så den skal jeg ikke forskuttere.

LES OGSÅ: KrF tapte omkamp om støtte til trossamfunn

Svar underveis

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har varslet en stortingsmelding om en «helhetlig tros- og livssynspolitikk» neste år. Da vil finansiering av være et av temaene.

«Disse spørsmålene vil behandles i forbindelse med helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn, som blant annet inneholder spørsmål om finansiering. Denne vil bli sendt på høring i løpet av 2017», skriver Kulturdepartementet i en e-post til Vårt Land.

Publisert: 23. august 2016
ANNONSE

BILDER

KIRKE-
MEDLEM: Ragnhild Ulltveit-Moe, medredaktør i Minerva.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Nyhet

Mandag i forrige uke åpnet Den norske kirke (Dnk) for utmelding på nett. I løpet av fire dager trykket over 15.000 på utmeldingsknappen. For Den norske kirke får det ingen økonomiske konsekvenser, men det gjør det for andre tros- og livssynssamfunn. De får nemlig mer støtte siden Dnks medlemstall legges til grunn for støtten deres.

FORKLARING: Derfor gir innmelding mindre støtte til andre

Det reagerer Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise på. Han vurderer nå å melde seg inn i kirken for å motvirke denne effekten.

– Hvis man er ikke-troende og man misliker at de offentlige utgiftene til trossamfunn øker, er det beste man kan gjøre å melde seg inn i Den norske kirke, sier han.

Det er særlig fordi han ser på en del av trossamfunnene utenfor Den norske kirke som «reaksjonære» og som et hinder for god integrering.

– Det viktigste for integrering er at man kommer inn i miljøer der man møter andre kulturer, og ikke bare sin egen minoritetskultur. Slik trosstøtten er nå, kanaliserer vi stadig mer penger inn i de miljøene som virker dårligst for å sikre god integrering, sier han og peker på et paradoks med dagens støtteordning:

– Jo mer sekulære nordmenn blir, desto mer penger får disse andre trossamfunnene – og det er all grunn til å tro at den utviklingen fortsetter, sier han.

LES OGSÅ: SV vil vurdere krav til kvinneandel i trossamfunns styrer

Lovpålagte oppgaver

En annen svakhet med støtten til tros- og livssynssamfunn er at den ikke tar hensyn til at Den norske kirke har en rekke lovpålagte oppgaver som for eksempel bevaring av kirkebygg.

– Jeg vil gjerne bruke meg selv som eksempel: Jeg er en ikke-troende, men glad i kristen kulturarv og ønsker at vi tar vare på kirkebyggene og deres seremonielle rolle i samfunnet. For meg er det merkelig at dersom man bruker 50 millioner på å pusse opp en gammel kirke, vil det automatisk øke støtten til andre tros- og livssynssamfunn.

Han ønsker et system der man skiller ut kostnaden med å bevare kulturarven og andre lovpålagte oppgaver.

– Da kan beregningsgrunnlaget for støtten til de andre trossamfunnene være kostnadene til ren trosutøvelse, sier han.

LES OGSÅ: Stortinget vil strupe ‘intolerante’ trossamfunn

– Foren eder!

Ragnhild Ulltveit-Moe, som er medredaktør i Minerva, peker på en del av de samme paradoksene i sin kronikk «Ateister, foren eder» på Minervanett.

«Slik det er nå, er det de mindre tros- og livssynssamfunnene som tjener mest på sekulariseringen av samfunnet og utmeldingen av DNK. De kan le hele veien til banken. Ateistene, derimot, bør snarest se å melde seg inn i DNK», skriver hun.

– De eksisterende økonomiske støtteordningene til tros- og livssynssamfunn fungerer på en lite hensiktsmessig måte. Det har vært overraskende lite debatt rundt dette, og ved å sette det på spissen, ønsker jeg å gjøre folk oppmerksomme på denne problemstillingen, sier Ragnhild Ulltveit-Moe, som selv er kirkemedlem.

Meldte seg inn

Ulltveit-Moe mener at man må legge opp til en todelt finansieringsmodell for Den norske kirke – med fast offentlig støtte og medlemsbetaling. Dersom det ikke blir aktuelt med medlemskontingent, bør likevel deler av den offentlige støtten være basert på medlemstallet, sier hun.

– Mange ikke-troende søker i tøffe tider til kirken og den støtten som gis der. Det er umulig å se for seg at de skal avvises fordi de ikke har betalt medlemskontingent, sier hun.

En av dem som har tatt Tonning Riise og Ulltveit-Moe på ordet, er Jon-Finngard Moe, MDG-politiker i Ski i Akershus. I forrige uke meldte han seg inn i Den norske kirke.

«Jeg har ikke blitt religiøs over natt, men ønsker statens kostnader ifm religionsutøvelse holdes på så lavt nivå som mulig», skriver han på Facebook.

– Det er et lite jippo fra meg. Jeg synes det er greiere å være medlem av Den norske kirke enn at andre trossamfunn skal få mer, sier han.

Liker ikke spill

Kirkerådsleder i Den norske kirke, Kristin Gunleiksrud Raaum, liker dårlig at kirkemedlemskap brukes i et strategisk spill.

– Jeg mener at medlemskap tros- og livssynssamfunn må skje på bakgrunn av en form for overbevisning og ikke taktikkeri. Jeg takker ikke nei til medlemmer og ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om den enkeltes grunner for å bli medlem. Et medlemskap skal respekteres uansett, sier hun.

– Bør de offentlige tilskuddene til Den norske kirke knyttes tettere til medlemstallet?

– Nei, fordi Den norske kirke har en del lovpålagte oppgaver. Vi er blant annet pålagt å være til stede i alle lokalsamfunn. Dagens finansieringsordning er god og tjenlig på mange måter. Diskusjonen hvordan man skal beregne støtten til andre tros- og livssynssamfunn har så vidt begynt, så den skal jeg ikke forskuttere.

LES OGSÅ: KrF tapte omkamp om støtte til trossamfunn

Svar underveis

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har varslet en stortingsmelding om en «helhetlig tros- og livssynspolitikk» neste år. Da vil finansiering av være et av temaene.

«Disse spørsmålene vil behandles i forbindelse med helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn, som blant annet inneholder spørsmål om finansiering. Denne vil bli sendt på høring i løpet av 2017», skriver Kulturdepartementet i en e-post til Vårt Land.

Publisert: 23. august 2016
ANNONSE