Jubler ikke for glad-tall om innvandrere

Barn av innvandrere som er født i Norge eller som kommer til Norge før skolestart, gjør det bedre enn sine foreldre i utdanning og i arbeidslivet senere. Dette kommer fram i en ny studie utført av forsker på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Are Skeie Hermansen.

Blant de 10 prosentene som tjener aller mest av folk i trettiårene, er det nå like mange norskfødte med innvandrerbakgrunn som etnisk norske. Og siden barn av innvandrere i større grad tar høyere utdanning, kvalifiserer flere seg til trygge og godt betalte jobber. Videre viser funnene at gjennomsnittsinntekten til innvandrerforeldre ligger under gjennomsnittsinntekten til etterkommerne.

LES MER: Regjeringen har gjort det vanskeligere med familiegjenforening

Mindre forskjeller i Norge

­– Til tross for dette, har innvandrere fortsatt en noe lavere sysselsettingsgrad enn majoritetsbefolkningen, sier Hermansen.

Likevel ser det ut til at forskjellene i arbeidsmarkedet er mindre i Norge enn i land lenger sør i Europa.

– I Norge er det små forskjeller dersom man først er i jobb, mens det i mange land også er betydelige etniske forskjeller i yrkesdeltakelse og lønnsnivå selv blant de som er i arbeid, sier han.

LES MER: Frp lanserer 20 tiltak for færre flyktninger

Ikke overrasket

Mazyar Keshvari (34), statssekretær for Frp, hadde ingen problemer med å komme seg i arbeid etter endt skolegang og utdanning i Norge. Han er et eksempel på den suksessen som mange barn av innvandrere som kom til Norge på 70-80-tallet, opplever i dag. Keshvari kom til Norge fra Iran som femåring, fullførte informasjons- og samfunnskontakt utdanningen på BI før han gikk direkte ut i fast jobb i Frp.

Han er ikke overrasket over at barn av innvandrere, som ble født i Norge eller kom til Norge tidlig, gjør det bedre enn sine foreldre, både utdannings- og arbeidsmessig.

– De som kommer til Norge har alle muligheter til å gjøre det bra. Det som derimot bekymrer meg, er den lave arbeidsdeltakelsen blant noen flyktninggrupper i dag.

LES MER: De må feire bryllupsdagen adskilt

Lav sysselsetting

Selv om flere barn av innvandrere gjør det bra, er det fortsatt lave tall når det kommer til sysselsetting blant innvandrere. Dette viser i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten viser at innvandrergrupper fra flere steder i blant annet Afrika og Asia, har 25 prosentpoeng lavere sysselsetting enn den øvrige befolkningen. Den viser også at norskfødte med innvandrerforeldre ofte ligger midt mellom disse to gruppene.

– Å kunne snu denne trenden er åpenbart positivt. Men 30 års erfaring med problematikken på bordet viser at utviklingen ikke går i riktig retning, sier Keshvari.

LES MER: – Mamma og pappa ligger begravet utenfor hjemmet vårt

– Hvorfor går den ikke i riktig retning?

– Det skyldes i stor grad familiegjenforeningsmønsteret, som jeg mener er destruktivt. Familiegjenforening fører til at hver generasjon begynner på nytt og går tilbake til hverdagen sånn som den var før de ble integrert. De holder seg til sine landsmenn og sin kultur. Det er for eksempel en del andregenerasjonsinnvandrere som gifter seg med andre med samme bakgrunn.

Keshvari mener den lave sysselsettingen også kan skyldes at innvandrere får flere barn og det for noen derfor vil lønne seg mer å gå på offentlige støtteordninger enn å jobbe.

– Dermed får man kanskje ikke råd og mulighet til å studere eller jobbe, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Like muligheter for alle

– Hvis det er så vanskelig å snu trenden, betyr det at innvandrere har mindre sjanse for å lykkes i arbeidslivet?

– Jeg syns det er rart hvis ikke man klarer å lykkes i Norge. Alle har like muligheter, og derfor mener jeg det er personlig initiativ og mentalitet som avgjør hvor langt man kommer.

– Så du mener ikke det er vanskeligere for innvandrerkvinner, for eksempel?

– Jo, det er det. Men igjen avgjøres deres situasjon ut fra eget initiativ og mentalitet. Her er det stor forskjell mellom innvandrergruppene.

Etterkommere ikke på samme nivå

Selv om Sylo Taraku, generalsekretær i integreringsorganisasjonen LIM, ser positivt på utviklingen hos barn av innvandrere, mener han realiteten er en annen enn studien antyder.

– Etterkommere av innvandrere har mindre sjanse for å komme seg ut i arbeidslivet enn befolkningen generelt.

Han viser til rapporten fra SSB.

– De innvandrerstudentene som er flinke, pleier å være svært flinke. Det er også oppløftene å se at flere jenter får høyere utdannelse.

Men hvordan sysselsettingen vil gå på lang sikt, er han usikker på.

– Men siden det stadig kommer nye innvandrergrupper, blir integreringen en kontinuerlig utfordring, sier Taraku.