Nyheter

«Joseph» blir ikke trodd på at han er homofil

– Det forventes at man skal reflektere rundt sin legning på et vestlig nivå når man knapt har snakket om det før, sier Georg Schjerven Hansen som representerer asylsøkeren «Joseph».

– Det er frustrerende og trist ikke å bli trodd, sier «Joseph».

Han søkte om asyl i Norge i januar 2015 og hevder at han risikerer å bli forfulgt for sin legning hvis han blir sendt hjem.

Joseph kommer fra Uganda som regnes som et av de verste landene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Flere ganger har store ugandiske avviser hengt ut personer som er homofile. Menneskerettighetsaktivister forteller om tilfeldige arrestasjoner, mishandling og utpressing fra politiet.

– Jeg oppdaget at jeg var tiltrukket av gutter da jeg var tolv år. Jeg fortalte det ikke til noen fordi jeg ikke visste hva det var, sier han.

Ifølge Joseph ble han og kjæresten fersket av en mobb som truet med å angripe dem. De slapp unna og Joseph fikk hjelp av en venn til å skjule seg og til å komme seg til Norge.

LES OGSÅ: UNE: Ikke nok tvil til å ha møte

Refleksjonsnivå

Ifølge avslaget fra Utlendingsnemnda (UNE) har ikke Joseph kommet med en troverdig historie rundt sin legning og det han har opplevd.

– Det handler ikke om du er homofil eller ikke, men om du er i stand til å reflektere om prosessen og følelsene på en vestlig måte. Og dette forventes av folk som nettopp er kommet til Norge fra et land der man åpenbart ikke snakker om disse tingene, sier Georg Schjerven Hansen som er advokatfullmektig for Joseph.

Joseph forteller at han måtte svare på spørsmål og snakke om ting han knapt nok hadde pratet med noen om før i asylintervjuet.

– Vi ser ofte at det er misforståelser i intervjuet. For eksempel tror mange at når de blir spurt om når de fant ut av legningen sin, at de blir spurt om sin første seksuelle opplevelse eller første gang de snakket om det med noen om den, sier Hansen.

Ville ha møte

Han mener at UNE burde ha latt Joseph forklare seg i et nemndmøte.

– De er forpliktet til det etter utlendingsforskriftene når det er tvil, men de har avslått å snakke med ham igjen, sier han.

Hansens vurderinger er at når asylsøkeren i disse sakene får møte UNE personlig, går saken i asylsøkerens favør.

– Jeg tror at han hadde fått opphold, sier han.

LES OGSÅ: Slik blir homofile behandla i Uganda og verden rundt

– Livstidsdom

Josephs sak er bare en av flere saker som skal opp for retten de neste månedene der asylsøkerne ikke blir trodd på sin legning.

– Hvordan kan systemet sikre at de som er homofile blir trodd og de som lyver blir avslørt?

– Homofili er en vanskelig ting å bevise, men hvordan kan du være sikker når du ikke har brydd deg med å møte personen? Å bli trodd er også en «livstidsdom»: Hvis han får seg en kvinnelig kjæreste og staten finner ut av det, kan de trekke tilbake oppholdstillatelsen og statsborgerskapet, sier Hansen.

Konvertitter

Han mener det er paralleller til saker der personer søker beskyttelse på grunn av trosskifte og enkelte saker som handler om pro forma-ekteskap.

– Hvordan skal man kunne bevise sin legning, sin tro eller sin kjærlighet? spør han.

I tingretten skal blant annet representanter for Skeiv verden og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi vitne i Josephs favør.

Også troskonvertitter som søker asyl, har blitt anklaget for å ha et lavt refleksjonsnivå om hva deres nye tro er og betyr. Til tross for at prester og pastorer har gått god for dem, blir de ikke trodd, noe utlendingsmyndighetene er kritisert for.

Ved årsskiftet trådte en instruks fra innvandringsminister Sylvi Listhaug i kraft. Den instruerer nemndlederne i UNE til i større grad å tillate at konvertitter har med seg en person som kan bidra med relevant informasjon om troverdigheten til konverteringen. Advokatfullmektig Georg Schjerven Hansen tror dette kunne vært en god idé også for asylsøkere som søker asyl på grunn av seksuell orientering.

– Det er viktig å presisere at etter dagens regelverk kan nemndleder tillate at asylsøkeren har representanter med i alle typer asylsaker, også når det er søkt asyl på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).


Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter