Jonas Gahr Støre om:

Om å snakke om tro:

– Jeg har ikke vokst opp med tro. Det har utviklet seg i meg midtveis i livet. Noen ganger kan ord vokse i munnen på meg, og virke uvante og veldig mektige. Ord som nåde, frelse og sannhet er gode å tenke på, men krevende å snakke om for meg. Jeg har en tro, men også en innebygget tvil. Jeg er veldig redd for tro uten tvil.

Om å snakke om tro i offentligheten:

– Første gang jeg snakket om tro offentlig var i Trefoldighetskirken i 2008, etter attentatet i Kabul i 2008. Siden har jeg snakket mange ganger om tro. Det er altså ikke nytt. Samtidig tenker jeg at for meg, en offentlig person som er valgt, er det en del av rollen å dele hva som former mine meninger. Og dette er blant det som er viktig for meg.

Om å være privat vs. personlig:

– For meg er det viktig å beholde noe som privat. Likevel kan jeg godt senke skuldrene og være litt mer personlig. Som nå, når jeg snakker om tro. Men når familien lukker døren, skal det være privat. Mitt liv skal også kunne gå opp med menneskene som betyr mest for meg., uten å bli sett på fra sidelinjen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Om samtalen i Sarons dal:

– Jeg opplevde at vi ble veldig lyttet til. Det var applaus, latter og reaksjoner, og en veldig fin stemning timen dette varte. De la godt til rette for en samtale mellom to politikere som ikke handlet om energipolitikk eller skattereform, men verdier som preger oss som mennesker. Knut Arild Hareide og jeg har snakket om dette både på en scene og privat før. Men dette var hans hjemmebane.

Om å «ta en Obama»:

– Jeg har ikke snakket med Knut Arild Hareide om at dette - det at han spurte seg om jeg eller Erna Solberg kunne sunget en sang som «Amazing Grace» som Obama. Men jeg har jo vært i situasjoner hvor vi har spontant sunget. Da nyheten om at den norske journalisten Carsten Thomasssen ble drept etter attentatet i Kabul i 2008 kom til oss, sang vi midt på natten Det var spontant, og det gjorde godt.

LES OGSÅ: På KrFs jaktmarker

Om tilgivelse:

– Det er en viktig del av vår kultur at tilgivelse er til stede som en mulighet. Vi kan tro på tilgivelse som en religiøs tilnærming, eller ha det som en etisk mulighet. Etter min mening er tilgivelse og forsoning det som gjør at vi kommer videre.

Om hva han selv ber om tilgivelse for:

– Det er mye. For eksempel at jeg er mye borte fra familien. Men i å be om tilgivelse, ligger også en vilje til at det er noe man vil forsøke å endre på. Ikke som i et regnskap der man gjør opp med litt underskudd hver dag. Men tilgivelse kan gi en mulighet til å tenke: Kan jeg innrette ting på andre måter? Det forsøker jeg på.

Om vår tids tabu:

– Å bryte med den opptråkkede sti, blir lett tabu. Før kunne det i noen kretser være tabu å bryte med kristen tradisjon og tro, på grunn av strenge normer. Det kan fortsatt være slik, men jeg synes jeg ser i dag at det òg kan være omvendt. I et opplest, nesten troende sekulært samfunn, kan det å ha en tro være tabu.

Om å samarbeide med andre:

– Overalt hvor jeg møter Ap-politikere rundt om i landet, sier jeg at samarbeid skal være regelen. Vi skal tenke at vi ingenting oppnår, uten å samarbeide med andre. Å vise vilje til å lytte til flere og få en bredere forankring, gir nesten alltid bedre resultater.

Om Syria-debatten:

– Dette var ikke en sak det er gunstig å presse gjennom mot en regjerings vilje. Ap driver taktisk spill på den måten. Skal du lykkes med å ta imot og bosette så mange flyktninger, er det avgjørende å få regjeringen med. Kommer du til Norge som flyktning, og får høre at regjeringen er mot at du kommer, er det en dårlig start. Særlig når regjeringen skal håndtere mottaket. Nettopp derfor er løsningen god, selv om Frp hoppet av. Her stoler jeg på at Høyre vil sørge for at regjeringen leverer.

LES OGSÅ: – KrF og Ap har nærmet seg hverandre