Jobb: Hindre troskonflikter på sykehuset

– Det blir flere og flere pasienter fra andre kulturer og med andre livssyn. Da kan det oppstå konflikter fordi man ikke forstår hverandre, sier Wetteland Michaelsen (37).

Som nyansatt kultur- og livssynsrådgiver på Stavanger universitetssykehus (SUS) skal hun gi ansatte kunnskap som de trenger i møte med pasienter fra andre kulturer og med andre livssyn. Hun skal også ha kontakt med tros- og livssynssamfunn i sykehusets nedslagsfelt.

Hellig vask

– Det kan være at pårørende ønsker en hellig vask av den som er død. Mat er en annen problemstilling. Noen muslimer vil bare ha halal mens andre er opptatt av å spise spesiell mat om man er syk. Flere og flere trenger særbehandling med mat, også vegetarianere, for eksempel. Det er helt vanlig at folk har ulike behov for mat, sier Ingunn Wetteland Michaelsen.

LES OGSÅ: Her er feltimamen og felthumanisten

«Livssynsbetjening»

Det er et offentlig ansvar å sørge for «tilgjengelige og egnede samtalepartnere for tros- og livssynsspørsmål og tilgjengelig religiøs og livssynsmessig betjening i institusjoner», mente Stålsettutvalget da det gav sin innstilling om fremtidig tros- og livssynspolitikk i 2913.

Ingunn Wetteland Michaelsens nye stilling er SUS sitt svar på utfordringen, men de er ikke alene om å ta den nye livssynssituasjonen på alvor. I 2015 ansatte St. Olav hospital en ikke-religiøs samtalepartner i Trondheim-sykehusets prestetjeneste. Samtalepartnere med ulike livssyn er tilknyttet Universitetssykehuset i Oslo. I forsvaret er det ansatt feltimam og felthumanist.

Ikke «islamrådgiver»

Wetteland Michaelsen er utdannet ved VID Misjonshøgskolen med fordypning i islam. Det får det islamkritiske nettstedet document.no til å kalle henne «islamrådgiver».

– Det er hun ikke. Hun skal betjene flere, både religiøse og ikke-religiøse livssyn, sier Helge Hansen, leder for prestetjenesten ved SUS, som Wetteland Michaelsen er tilknyttet.

– Hva svarer du dem som mener at dette er multikulturalisme som i praksis gir islam mer rom?

– For å gi god pasientbehandling, og ivareta pårørende og ansatte, trenger vi god kompetanse på livssynsområdet. De blir feil å sette grupper opp mot hverandre, svarer Helge Hansen.

Ifølge ham er midler til stillingen funnet innen prestetjenesten og er ikke tatt fra pasientbehandling, slik document.no skriver.

LES OGSÅ: Kan presten gi «en fullverdig religiøs betjening» til alle i landets offentlige institusjoner?

Mangler kunnskap

Kun 20 prosent av sykepleierne ved et sykehus i Norge oppgir at de har nok kulturell kunnskap til å gi minoritetspasienter god nok behandling og pleie, viser studien som Lise-Merete Alpers gjorde til sin doktorgrad «Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minortetspasienter».

Innvandrerne i Norge har bakgrunn fra 220 ulike land og selvstyrte regioner.

– Blir livssynsminoriteter diskriminert på norske helseinstitusjoner?

– Forskning bekrefter at rasisme forekommer i helsevesenet. Det er ellers mye som som tyder på det ikke gis likeverdige helsetjenester, som er en verdi i norsk helsevesen. I praksis må man forskjellsbehandle for at behandlingen skal være likeverdig, sier Lise-Merete Alpers.

Strekke seg

– Hvordan opplever du kritikken om at muslimer får særbehandling?

– Det er riktig og viktig å ha kunnskap til å diskutere hvor langt man skal strekke seg og hvilke prioriteringer man skal gjøre. I en rapport jeg skrev i 2009, nevnte sykepleiere at de kom i et dilemma motsatt vei. Skulle de la de dårligste pasientene ligge på gangen siden minoritetspasienten fikk besøk av så mange fra familien?

– Hører du denne diskusjonen?

–I liten grad hører jeg dette diskuteret med tilstrekkelig kompetanse, sier Alpers.

LES OGSÅ: Freder sykehusprester 

I papirversjonen skrev vi «I forsvaret er det ansatt fengselsimam og sykehusimam.» Det har de ikke gjort. Men begge deler finnes i Danmark. Det norske forsaret har ansatt feltimam og felthumanist.