ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Jakter høy lønn for å hjelpe

Når Jørgen Ljønes får høy inntekt, skal den gis bort. Han er en «effektiv altruist».

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

En baby i Kombewa, vest i Kenya, får malariavaksine. Et viktig mål for «effektive altruister» er å gi penger til organisasjoner som får mest mulig hjelp for pengene, til dem som trenger det mest.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst

Effektiv altruisme

  • En filosofi og sosial bevegelse som har sitt utspring i blant annet den australske filosofen Peter Singers bøker.
  • Effektive altruister ønsker høyest mulig inntekt for å kunne gi bort mer av den.
  • Penger doneres til hjelpeorganisasjonene som de mener hjelper mest effektivt.
  • Pengestøtte gis også til forskning, samt sosiale og politiske tiltak som har stor forventet effekt.
  • En annen strategi er å skaffe seg en stilling der man kan påvirke politisk, sosial eller gjennom å nå et stort publikum.
Nyhet

De ser ut som karrierejegere som ønsker å tjene mest mulig. Men de vil ikke bli rike. De er villige til å leve på mindre, for å gi til noen som trenger det mer. De er del av en bevegelse som kaller seg effektiv altruisme. Norges sjefs-altruist Jørgen Ljønes forklarer:

– Effektive altruister vil kombinere ønsket om å forbedre verden med en rasjonell og systematisk tenkemåte. Vårt mål er å investere tid og penger på en måte som vil hjelpe flest mulig mennesker. Da kan det være bedre å ta en utdannelse som gir deg en godt betalt jobb, enn selv å jobbe direkte med bistand. Pengene du tjener vil kunne finansiere fire bistandsarbeidere, som til sammen hjelper enda flere enn du selv kunne gjort, sier Ljønes.

Han studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU Trondheim for å bli ­sivilingeniør.

LES OGSÅ: NLM: – Ikke våre drømmegivere

Sprer seg

Der startet han gruppen Effektiv Altruisme for ett år siden og tok med det en global bevegelse til Norge. ­Bevegelsen oppsto i USA, og har spredd seg til Europa og Australia. Ifølge Ljønes sprer den seg raskt. Foredragene til NTNU-gruppen trekker opp til 250 mennesker. Nå har det også blitt startet en avdeling ved Universitetet i Oslo.

– Dette er ikke rike filantroper, men helt vanlige mennesker, sier den unge studenten.

Altruistenes guru heter Peter Singer, en kjendisfilosof fra Princeton University. En hel bevegelse har oppstått i kjølvannet av hans filosofi om hvordan man kan utrette mest mulig godt for flest mulig mennesker.

I april kom hans ferskeste bok; The most good you can do – how effective altruism is changing ideas about living ethically. Slik åpner moralfilosofen boken:

– Effektiv altruisme er basert på en enkel idé: Vi bør gjøre så mye godt som vi kan. Å bruke en vesentlig del av ressursene vi har til overs på å gjøre verden til et bedre sted, er et etisk minimum. Men hvis vi skal leve et fullt ut etisk liv, betyr det at vi må gjøre så mye godt vi overhodet kan. Ikke drevet av skyld, men fordi det er meningsfylt også for den som gir.

Den gode altruist

Slik handler en effektiv altruist:

• Lever moderat og gir bort store deler av inntekten sin til de mest effektive organisasjonene.

• Bruker tid på å sette seg inn i hvilke organisasjoner som er de mest effektive.

• Velger en karriere hvor de kan tjene mest mulig, ikke for å kunne­ leve overdådig, men så de kan utrette mer godt.

• Gir bort kroppsdeler – blod, benmarg eller en nyre – til en fremmed.

En effektiv organisasjon er den som bruker pengene de får til å hjelpe flest mulig av dem som trenger det mest, mener altruistene.

Rasjonaliteten må styre valgene våre, mener Peter Singer, ikke følelser. Å redde et liv er mer verdt enn å oppfylle et sykt barns ønske om å dra til en fornøyelsespark. Å redde hundre liv er bedre enn å redde ett.

– Mange gir mange små beløp til ulike organisasjoner ettersom det faller dem inn. Å donere små beløp koster antagelig organisasjonen mer i administrasjon enn du har gitt dem, skriver Singer.

De få organisasjonene som er anbefalt å gi til jobber mot malaria, parasitter og med kontant-bistand, det vil si at penger blir overført direkte til fattige, som de bruker slik de selv ønsker.

LES OGSÅ: – Smuler fra de rikes bord

Ti prosent

Singers ideologi preger livsstilen til Jørgen Ljønes.

– Kjæresten min og jeg har avlagt et løfte hos organisasjonen Giving what we can. Vi har lovet å gi ti prosent av vår fremtidige inntekt til gode formål. Vi gir bort ti prosent nå også – av studie-stipendet og feriejobbene vi har.

I julegave i fjor ga de et kort til venner og familie med en ­gavesjekk og forslag til organisasjoner de mente var effektive. Så kunne de selv velge hvem de ville gi julegaven til.

– Kommer du til å velge yrke ut fra hvor du kan tjene mest?

– Jeg vil velge yrke ut fra målet om å hjelpe flest mulig. Hvis valget står mellom sykepleier og ­aksjemegler, vil jeg antagelig som megler kunne hjelpe flere.

Godhetsregnskap

– Kan ikke det beste bli det godes fiende?

– Det er kun et problem hvis konsekvensen er at ingen av alternativene skjer. Med begrensede ressurser burde man velge det beste først. Ikke fordi alle andre tiltak er dårlige, men fordi det følger helt logisk fra en over-
bevisning om menneskers likeverd, forklarer Ljønes.

– Finnes det noen enighet om hva som er godt, og kan man egentlig regne på godhet?

– Det finnes ingen anerkjent enhet for godhet, så det kan vi ikke regne på. Vi kan derimot regne på hvor mange leveår vi har reddet, hvor mange barn som ikke har fått malaria, eller familier som har fått muligheten til å ta steget ut av ekstrem fattigdom, sier Ljønes.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvor mye er nok?

Selv gir filosofen Peter Singer bort en tredjedel av alt han tjener, men mener alle må lete etter egne grenser. Å oppgi all komfort og alt du har, er ikke nødvendigvis det beste.

– Hvis du gjør noe som gjør deg bitter, eller ute av stand til å være fornøyd med livet, virker det sannsynligvis mot sin hensikt. Du må sørge for at du har nok overskudd til å hjelpe, forteller han i boken.

Til høsten møtes den internasjonale bevegelsen i Oxford for å stake ut veien fremover.

ANNONSE

BILDER

En baby i Kombewa, vest i Kenya, får malariavaksine. Et viktig mål for «effektive altruister» er å gi penger til organisasjoner som får mest mulig hjelp for pengene, til dem som trenger det mest.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Nyhet

De ser ut som karrierejegere som ønsker å tjene mest mulig. Men de vil ikke bli rike. De er villige til å leve på mindre, for å gi til noen som trenger det mer. De er del av en bevegelse som kaller seg effektiv altruisme. Norges sjefs-altruist Jørgen Ljønes forklarer:

– Effektive altruister vil kombinere ønsket om å forbedre verden med en rasjonell og systematisk tenkemåte. Vårt mål er å investere tid og penger på en måte som vil hjelpe flest mulig mennesker. Da kan det være bedre å ta en utdannelse som gir deg en godt betalt jobb, enn selv å jobbe direkte med bistand. Pengene du tjener vil kunne finansiere fire bistandsarbeidere, som til sammen hjelper enda flere enn du selv kunne gjort, sier Ljønes.

Han studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU Trondheim for å bli ­sivilingeniør.

LES OGSÅ: NLM: – Ikke våre drømmegivere

Sprer seg

Der startet han gruppen Effektiv Altruisme for ett år siden og tok med det en global bevegelse til Norge. ­Bevegelsen oppsto i USA, og har spredd seg til Europa og Australia. Ifølge Ljønes sprer den seg raskt. Foredragene til NTNU-gruppen trekker opp til 250 mennesker. Nå har det også blitt startet en avdeling ved Universitetet i Oslo.

– Dette er ikke rike filantroper, men helt vanlige mennesker, sier den unge studenten.

Altruistenes guru heter Peter Singer, en kjendisfilosof fra Princeton University. En hel bevegelse har oppstått i kjølvannet av hans filosofi om hvordan man kan utrette mest mulig godt for flest mulig mennesker.

I april kom hans ferskeste bok; The most good you can do – how effective altruism is changing ideas about living ethically. Slik åpner moralfilosofen boken:

– Effektiv altruisme er basert på en enkel idé: Vi bør gjøre så mye godt som vi kan. Å bruke en vesentlig del av ressursene vi har til overs på å gjøre verden til et bedre sted, er et etisk minimum. Men hvis vi skal leve et fullt ut etisk liv, betyr det at vi må gjøre så mye godt vi overhodet kan. Ikke drevet av skyld, men fordi det er meningsfylt også for den som gir.

Den gode altruist

Slik handler en effektiv altruist:

• Lever moderat og gir bort store deler av inntekten sin til de mest effektive organisasjonene.

• Bruker tid på å sette seg inn i hvilke organisasjoner som er de mest effektive.

• Velger en karriere hvor de kan tjene mest mulig, ikke for å kunne­ leve overdådig, men så de kan utrette mer godt.

• Gir bort kroppsdeler – blod, benmarg eller en nyre – til en fremmed.

En effektiv organisasjon er den som bruker pengene de får til å hjelpe flest mulig av dem som trenger det mest, mener altruistene.

Rasjonaliteten må styre valgene våre, mener Peter Singer, ikke følelser. Å redde et liv er mer verdt enn å oppfylle et sykt barns ønske om å dra til en fornøyelsespark. Å redde hundre liv er bedre enn å redde ett.

– Mange gir mange små beløp til ulike organisasjoner ettersom det faller dem inn. Å donere små beløp koster antagelig organisasjonen mer i administrasjon enn du har gitt dem, skriver Singer.

De få organisasjonene som er anbefalt å gi til jobber mot malaria, parasitter og med kontant-bistand, det vil si at penger blir overført direkte til fattige, som de bruker slik de selv ønsker.

LES OGSÅ: – Smuler fra de rikes bord

Ti prosent

Singers ideologi preger livsstilen til Jørgen Ljønes.

– Kjæresten min og jeg har avlagt et løfte hos organisasjonen Giving what we can. Vi har lovet å gi ti prosent av vår fremtidige inntekt til gode formål. Vi gir bort ti prosent nå også – av studie-stipendet og feriejobbene vi har.

I julegave i fjor ga de et kort til venner og familie med en ­gavesjekk og forslag til organisasjoner de mente var effektive. Så kunne de selv velge hvem de ville gi julegaven til.

– Kommer du til å velge yrke ut fra hvor du kan tjene mest?

– Jeg vil velge yrke ut fra målet om å hjelpe flest mulig. Hvis valget står mellom sykepleier og ­aksjemegler, vil jeg antagelig som megler kunne hjelpe flere.

Godhetsregnskap

– Kan ikke det beste bli det godes fiende?

– Det er kun et problem hvis konsekvensen er at ingen av alternativene skjer. Med begrensede ressurser burde man velge det beste først. Ikke fordi alle andre tiltak er dårlige, men fordi det følger helt logisk fra en over-
bevisning om menneskers likeverd, forklarer Ljønes.

– Finnes det noen enighet om hva som er godt, og kan man egentlig regne på godhet?

– Det finnes ingen anerkjent enhet for godhet, så det kan vi ikke regne på. Vi kan derimot regne på hvor mange leveår vi har reddet, hvor mange barn som ikke har fått malaria, eller familier som har fått muligheten til å ta steget ut av ekstrem fattigdom, sier Ljønes.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvor mye er nok?

Selv gir filosofen Peter Singer bort en tredjedel av alt han tjener, men mener alle må lete etter egne grenser. Å oppgi all komfort og alt du har, er ikke nødvendigvis det beste.

– Hvis du gjør noe som gjør deg bitter, eller ute av stand til å være fornøyd med livet, virker det sannsynligvis mot sin hensikt. Du må sørge for at du har nok overskudd til å hjelpe, forteller han i boken.

Til høsten møtes den internasjonale bevegelsen i Oxford for å stake ut veien fremover.

ANNONSE

Effektiv altruisme

  • En filosofi og sosial bevegelse som har sitt utspring i blant annet den australske filosofen Peter Singers bøker.
  • Effektive altruister ønsker høyest mulig inntekt for å kunne gi bort mer av den.
  • Penger doneres til hjelpeorganisasjonene som de mener hjelper mest effektivt.
  • Pengestøtte gis også til forskning, samt sosiale og politiske tiltak som har stor forventet effekt.
  • En annen strategi er å skaffe seg en stilling der man kan påvirke politisk, sosial eller gjennom å nå et stort publikum.