'Ja til dialog, nei til nyåndelig praksis'

I begynnelsen av juni arrangerte den danske presten Dorthe Thaulov et foredrag om såkalt dyreclairvoyance i Gislinge kirke, der det foregikk telepati med avdøde dyr.

Hendelsen førte til at Thaulov ble suspendert fra presteembetet sitt. Nå er hun imidlertid tilbake til prestetjenesten under skjerpet tilsyn, etter å ha forsikret biskopen at hun sier nei til kommunikasjon med avdøde dyr, men ja til tilsvarende kommunikasjon med levende dyr.

Kristeligt Dagblad har fulgt debatten tett, og blant annet satt søkelys på hvorvidt folkekirken kan og bør romme telepatisk kommunikasjon med dyr.

Forskjell på levende og døde

– Jeg er skeptisk til at presten lar vedkommende drive med et forsøk på å få kontakt med avdøde dyr i kirkerommet. Det går et skille mellom levende og døde dyr, sier dialogprest Silje Trym Mathiassen i Stavanger.

Derimot synes hun det er akseptabelt å invitere en «dyretolk» eller «hestehvisker» til samtale om praksisen de har.

– Vi trenger å lytte til og forstå hva som er viktig med denne praksisen i andre menneskers liv. Men å la andre praksiser, som kan bryte med den kristne tro, bli utført i kirkerommet – vil jeg ikke åpne for.

Selv har hun vært med å arrangere dyregudstjenester hvor folk kan ta med kjæledyrene sine i kirken, og der Mathiassen legger hendene på og velsigner dem.

– Det handler om å ta vare på dyrene våre når de er i live, og er en måte møte å imøtekomme mange på – uten at det går på tvers av vår kristne praksis, mener Mathiassen.

– Yoga er bønn i bevegelse

Hva kan man egentlig tro på av alternativ åndelighet og samtidig være prest i Norge? Mathiassen synes grensen går mellom dialog om og utførelse av praksis, men hva med dem som vil si at det å praktisere yoga i kirkerommet også er en form for nyåndelighet?

– Det er nødvendig at vi nyanserer en del av vårt bilde på dette. Det finnes mange praksiser som egentlig ikke nyåndeligheten bør ha «patent» på. Yoga er ikke annet enn bønn i bevegelse. Noen vil si at meditasjon ikke hører hjemme i kirken, men vi har jo også en kristen tradisjon for meditasjon, svarer Mathiassen.

Religionsviter Anne Kalvig tror grensen særlig går på det med å ta kontakt med døde, men hun utelukker ikke at ting kan forandre seg.

– Kirken har lenge vært opptatt av å være i samhandling med tiden, og jeg tror nok at fortolkningene og grensene vil flytte seg i tråd med hva folk har behov for, og i tråd med endret erfaringsgrunnlag, sier hun.

LES OGSÅ: Strekker seg mot Jesus

Frykter «identitetløs kirke»

Kalvig observerer også at det har foregått en skuldersenking fra de nyreligiøse sin side.

– Før var det mer sinne rundt spørsmålene, og det var typisk å høre at de nyåndelige var imot kirken. Men nå mener jeg å se en åpning der også, selv om det selvsagt ikke gjelder i alle miljøer.

Den danske teologen Anders-Christian Jacobsen advarer i Kristeligt Dagblad at saker som dette kan føre til en «identitetløs folkekirke». Det er ikke Silje Trym Mathiassen enig i.

– Jeg skjønner hva han mener, men jeg mener at i møte med mennesker som tror annerledes enn oss selv, kan vår egen tro heller bli styrket.

Hun får støtte fra Kalvig.

– Hvis en teolog mener det fører til identitetskrise at en går i dialog med nyåndelige elementer, har han misforstått. Det er helt nødvendig for en kirke som ikke vil stagnere eller havne i nettopp en krise, at man er i dialog med dette nyåndelige feltet.

LES OGSÅ: 40.000 barn fikk alternativ behandling

– Ikke i kirkerommet

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, er enig i at kirken bør ha dialog med alle, også de som tror på kontakt med de døde, men mener man må skille mellom temakvelder og gudstjenester.

– Det går en tydelig grense mellom dialogens og gudstjenestens rom, mener han.

– Risikerer man at denne grensen overskrides om man stadig åpner opp for mer dialog i kirkerommet?

– Om all slik dialog flyttes til selve kirkerommet, er jeg mer spørrende til det. Generelt er jeg skeptisk til å bruke kirkerommet til alle slags gode formål.