Jøder rømmer fra Tyrkia

De antisemittiske ytringene i Tyrkia skjøt fart etter at ni tyrkiske aktivister ble drept i 2010 da israelske soldater bordet en båtkonvoi som seilte fra Tyrkia mot Gaza med humanitær hjelp. Isfronten mellom myndighetene i Ankara og Jerusalem ble ytterligere forverret etter fjorårets blodige Gaza-krig.

Grove anklager

Tyrkiske myndigheter prøver å unngå åpenlys antisemittisme, men jødehatet blomstrer i så vel vanlige medier som sosiale medier. En lokalavis i Istanbul trykket nylig et antisemittisk kryssord med bilde av Adolf Hitler og teksten «Vi lengter etter deg». Da Gaza-krigen raste i fjor sommer la den kjente tyrkiske popsangeren Yildiz Tilde ut en rekke twittermeldinger som hyllet Hiter for holocaust, og gav uttrykk for at muslimene burde fullføre utryddelsen av jødene.

Selv ordføreren i hovedstaden Ankara, den framtredende AKP-politikeren Melik Gokcek, støttet de antisemittiske meldingene hennes på Twitter, der han har 2,5 millioner følgere. Lignende holdninger har grobunn i store deler av befolkningen. Ifølge en måling utført av Anti-Defamation League for to år siden, hadde sju av ti tyrkere da antisemittiske holdninger.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Uten nettverk

– Antisemittismen i Tyrkia har utvilsomt økt. Samtidig har de sefardiske jødene falt utenfor de politiske og religiøse nettverkene som åpner økonomiske muligheter, og da ser enkelte bedre muligheter i Spania, sier postdoktor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.

Tyrkerne roser seg for å ha holdt en vernende hånd over de sefardiske jødene som ble drevet ut av spanske Granada i middelalderen, men i praksis har jødene lenge vært annenrangs borgere.

– Forståelsen for jødenes tunge historie er liten. Jødeforfølgelse og masseutryddelsen under holocaust har knapt stått på skolenes pensum. Denne uvitenheten har bidratt til at tyrkerne i større grad er mottagelige for løgn, svada og konspirasjonsteorier, som i økende grad blir spredt som en følge av tyrkernes økende interesse for Midtøsten, sier Wigen.

I dette hatske klimaet vurderer mange av landets 15.000–20.000 sefardiske jøder – de fleste bosatt i Istanbul og Izmir – å forlate Tyrkia.

LES OGSÅ: «Den store mester» vil bli allmektig

Til Spania

Det jødiske samfunnet oppstod som følge av jødeforfølgelse under inkvisisjonen i Spania, da kong Ferdinands og dronning Isabellas utviste 300.000 jøder i 1492. Nå er spanjolene i ferd med å rette opp det historiske feilgrepet og innføre en lovendring som gjør at 3,5 millioner etterkommere etter disse sefardiske jødene rundt om i verden, vil kunne få spansk statsborgerskap.

Dermed kan ringen sluttes for mange jødiske familier som for fem århundrer siden flyktet fra det katolske Spania til det ottomanske riket, der rundt en halv million sefardiske jøder fikk beskyttelse under sultan Bayezid II.

– Minoriteter i Tyrkia ofte kommer i en utsatt posisjon når de kan fremstilles som stormaktenes forlengede arm og femtekolonnister innad i Tyrkia. Jødene har som kjent vært statsløse, og uten beskyttelse fra stormaktene. Så lenge denne situasjonen vedvarte fikk jødene i stor grad være i fred i Tyrkia, sier Wigen

LES OGSÅ: Kurdere kan velte flertall

Bli presset

Siden etableringen av den moderne tyrkiske republikken i 1923 har den jødiske befolkningen avtatt raskt i Tyrkia. Krav om assimilering, diskriminerende skatteregler og annet press har ført mange tyrkiske jøder til Israel. Tyrkisk har overtatt nesten totalt for det gamle jødisk-spanske språket ladino, og de siste årene har en sterkt økende andel unge jøder valgt å ta sin utdanning i utlandet.

Utad har president Erdogan tatt sterkt av stand fra tendensen til å gi det jødiske folket kollektivt ansvar for israelske myndigheters handlinger. Samtidig mener flere analytikere at hans voldsomme angrep på israelske politikere – spesielt om Gaza – har nøret opp under antisemittisme og antijødiske konspirasjonsteoriene som er utbredt i deler av den tyrkiske befolkningen.

Da Erdogan for et par måneder siden på en seremoni for landets rombefolkning fordømte rasisme, islamofobi og diskriminering, spurte han samtidig hvorfor ingen tok til motmæle mot «jøder som i sine bønner takker Gud for at de ikke er skapt som kvinner».

LES OGSÅ: Spiller på religion

Terrorangrep

Det verste anslaget mot jøder i Tyrkia i nyere tid skjedde i 1986, da palestinske terrorister angrep Neve Salom-synagogen i Istanbul – den største i landet – og drepte 22 mennesker. De siste årene har vaktholdet rundt synagoger økt. Mer politinærvær oppleves imidlertid ikke som økt trygghet for det jødiske samfunnet, men snarere som en bekreftelse på de fiendtlige holdningene som får vokse og gro.

Ikke alt går gal vei. 26. mars var det en festdag for det jødiske samfunnet, da den store synagogen i Edirne helt vest i landet ble gjenåpnet etter store restaureringsarbeider betalt av myndighetene. Synagogen var Europas nest største etter at den ble reist i 1909, men har gradvis forfalt i takt med at jødene har forlatt byen, der det siden 1983 ikke har vært noen jødisk menighet. Visestatsminister Bulent Arinc holdt en tale om å inkludere religiøse minoriteter som varmet de tilreisende jødene. Det er likevel ikke nok til å dempe tyrkiske jøders økende frykt i et land der antisemittiske ytringer er blitt hverdagskost.