Islamsk råd mister statsstøtte

Kulturdepartementet meldte onsdag formiddag at de holder tilbake tilskudd til Islamsk Råd Norge. «Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at det er tvil om Islamsk Råd Norges virksomhet og rolleutøvelse ivaretas på en tillitvekkende måte,» skriver de i en pressemelding, og fortsetter med å si at rådets rolle som brobygger, paraplyorganisasjon og dialogspartner avhenger av at det har tillit hos muslimer, myndigheter og samarbeidspartnere.

Leder i Minotenk, Linda Noor, tror Islamsk Råd følger en bevisst strategi.

– De vet godt hva som kreves for å få statstøtte, og har bevisst valgt ikke å følge departementets retningslinjer. Men rådet ønsker ikke å være koblet til myndighetene, de vil være uavhengige.

[ LES OGSÅ: Methab Asfar – mannen de elsker å hate.  ]

– Misfornøyd med kritikk. Noor tror Islamsk Råd var misfornøyd med departementets sterke reaksjon mot ansettelsen av Leyla Hasic.

– De vil selv bestemme hvem de skal ansette, uten å måtte få kritikk fra departementet. Hvis de ikke lenger får statstøtte, har de mulighet til dette, sier hun.

Kulturdepartementet gir tilskudd til Islamsk Råd Norge to ganger i året, og forrige utbetaling var i februar. Det er juli-bidraget på 650.000 kroner som holdes tilbake inntil videre.

Vårt Land har ringt generalsektretær Mehtab Asfar og styret i Islamsk Råd. Styremedlem Smaira Iqbal var den eneste som tok telefonen, men hadde ikke anledning til å gi en kommentar. Vårt Land lykkes heller ikke å få en kommentar fra kulturminister Helleland før avisen gikk i trykken.

[ LES OGSÅ: Islamsk Råds styre går av etter misnøye med Asfar.  ]

Kontroversiell nikab. Islamsk Råd Norges ansettelse av den nikab-kledde Leyla Hasic i mars skapte sterke reaksjoner. Kulturminister Helleland innkalte da organisasjonen til et møte for å diskutere dens rolle og funksjon, og ble skuffet over svarene hun fikk.

– I invitasjonen til møtet understreket jeg behovet for å snakke om rådets rolle som dialogpartner og paraplyorganisasjon for muslimer i Norge. De var innstilt på å kun snakke om nikab, Leyla Hasic og ansettelsen. Jeg ble ikke veldig beroliget av dette møtet, sa Helleland til NTB ved den anledning.

Ansettelsen av Leyla Hasic førte til at Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina, den største muslimske menigheten i Norge, trakk seg fra Islamsk Råd.

Flere muslimske organisasjoner og moskeer uttrykte misnøye med Islamsk Råd og generalsektretær Methab Asfar. 9. juni skrev Vårt Land at disse grupperingene har dannet en ny, muslimsk fellesorganisasjon som blant annet skal drive med religionsdialog.

Bevisst strategi

– Handler denne strategien om en ideologisk endring i Islamsk Råd Norge?

– Nei, det tror jeg ikke, og man må være forsiktig med å lese for mye inn i dette. Islamsk Råd representerer et bredt spekter av muslimer, her er det et stort mangfold. Her er det heller snakk om å posisjonere seg overfor myndighetene for å vise selvstendighet, sier Linda Noor.

– Hvor viktig er dette for Islamsk Råd Norges utvikling, og for norske muslimer?

– Ikke veldig viktig. Islamsk Råd har vært mye prioritert av myndighetene, men mange norske muslimer er ikke organisert, og mange av dem som er medlemmer er lite aktive. Likevel ser vi en tendens til at grupper som er mer rettet mot storsamfunnet har trukket seg fra organisasjonen etter nikab-saken, som for eksempel Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina.

Noor er ikke overrasket over at det er vanskelig å få Islamsk Råd Norge i tale.

– De ønsker ikke å uttale seg i media hvis dette ikke skjer på deres premisser, avslutter hun.