Innelåst til tvangsarbeid og slavearbeid

– Libanon er et av de få landene­ som ikke har ratifisert den ­internasjonale arbeiderloven, det finnes virkelig ingen fremskritt, sier Human Rights Watch-forsker, Bassam Khawaja,

Han mener det ikke har vært gjort forsøk på å forbedre Kefala-systemet, der arbeidsgiver har ansvar og makt over arbeidstakers tilstedeværelse i landet. Khawaja viser blant annet til situasjoner der fremmedarbeidere med barn har blitt deportert. Den 25. april meldte Human Rights Watch at siden sommeren 2016 var 21 slike fremmedarbeidere med barn deportert fra landet.

– Hvordan tror du situasjonen er om fem år?

– Det er vanskelig å forutsi. Vi håper at det libanesiske parlamentet kommer til å gjøre noe, men jeg er ikke optimist, sier Khawaja.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at det i Libanon finnes 250.000 arbeidsinnvandrere som hushjelp i libanesiske hjem. Arbeidstakere fra Fillipinene, Bangladesh og Etiopia utgjør hovedandelen. Flere nyhetsbyråer har de siste årene meldt om en rekke eksempler på at fluktforsøk fra slavelignende­ arbeidsforhold i Libanon har endt med døden. Flere kvinner har hoppet ut av balkonger eller vinduer i et forsøk på å unnslippe.

LES OGSÅ: Familievold rammer palestinske kvinner

Arbeidstillatelse

Hver uke dør to fremmedarbeidere i Libanon meldte nyhetsbyrået IRIN den 15. mai, basert på tall hentet fra den libanesiske sikkerhetstjenesten.

Rådgiver for den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Sophia Kagen, forklarer at det regionale Kefala-systemet er en av årsakene til den alvorlige ­situasjonen til fremmedarbeidere i Libanon.

– Land i Midtøsten påstår ofte at Kefala-systemet ikke skiller seg særlig fra vestens organisering av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men systemet gir arbeidsgiver hovedansvaret for arbeidstaker. Dette inkluderer blant annet å fornye arbeidstillatelse og sikre gode arbeidsforhold, sier hun. Dermed har arbeidsgiver både fullmakt og makt over hushjelpen sin.

Kagen mener imidlertid til at hvis forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er godt, kan systemet fungere.

LES OGSÅ: Egyptiske myndigheter svikter kristen minoritet

Et fåtall har nøkler

På den andre siden er det flere eksempler på frihetsberøvelse. En studie utført av ILO viser at under halvparten av hushjelpene har nøkler til huset. 14 prosent av arbeidsgiverne låser arbeidstakerne inne i det de forlater hjemmet.

– Hvis hushjelpen velger å forlate arbeidsgiver risikerer hun å bli deportert. Hun står da uten arbeidstillatelse og kan også ­risikere fengsel, sier Kagen.

Skillet mellom slaveri og dårlige arbeidsforhold er i de verste tilfellene uklart.

– Kombinasjonen av frihetsberøvelse, dårlige livsvilkår og uteblivelse av lønn er indikasjoner på tvangsarbeid, sier hun.

LES OGSÅ: Tysk debatt om «ledekultur» kommer til Norge

Ønske om et bedre liv

Khawaja, anslår at det finnes rundt 700 byråer som har spesialisert seg med et formål: Å hente fremmedarbeidere til landet. Også Kagen kjenner til denne situasjonen.

– I mange tilfeller vil rekrutteringsbyråer presenterte er rosemalt bilde av situasjonen i Libanon. For mennesker fra utkantområder er det vanskelig å verifisere om byråene forteller sannheten, sier Kagen.

– Kan utenlandske hushjelper som er utsatt for vold kontakte politiet?

– I utgangspunktet kan de det. Men organisasjoner som arbeider med dette hevder at politiet som regel ikke behandler anmeldelsene. I stedet blir de sendt tilbake.

Ond sirkel

Rekrutterings-byråene får ikke betalt før arbeidsperioden er over. Dette skaper et økonomisk insentiv hvor byråene ofte sender fremmedarbeiderne tilbake til arbeidsgiveren.