Analyse:
– Takket være dere, har vi nådd en milepæl. For første gang i nasjonens historie er en kvinne nominert av ett av de store partiene, sa Hillary Clinton til sine tilhengere i Brooklyn, New York etter at hennes mandat som demokratenes presidentkandidat onsdag ble så godt som 100 prosent sikret.
Historiske Clinton
Det er en første for alt, og Hillary Clinton blir historisk på flere måter når hun etter alle solemerker møter Donald Trump i «den store finalen» 8. november. Hun blir også første ektefelle til en tidligere amerikansk president som kan bli valgt til «commander in chief» i verdens mektigste land.
Det skjer hele 96 år etter at kvinner i USA fikk stemmerett. Med den uforutsigbare og tidvis ekstremt useriøse populisten Donald Trump som motstander, har Clinton gode muligheter til å bli landets 45. president. I så fall vil hun kunne skue opp på et bildegalleri med 44 mannlige forgjengere i Det hvite hus, alle hvite, bortsett fra mannen som fratok henne demokratenes presidentnominasjon for åtte år siden, afroamerikanske Barack Obama.
UNE BRATBERG: Når noen går foran, øker det spillerommet for andre. Men det koster
Clintons seier i nominasjonskampen er en viktig milepæl i historien for amerikansk likestilling, selv om noen vil hevde at hun har nådd dit hun er ved å stå på skuldrene til ektefellen Bill.
Nå kommer den tøffe kampen mot Donald Trump, en mann uten troverdig politisk plattform, men med lag på lag av misnøye å spille på i en befolkning der store grupper ikke har sett noen vesentlig velstandsvekst de siste par tiårene.
Det er en misnøye som ikke minst har fått mange unge velgere til å fatte håp i anti-establishment-kandidatene Trump på høyresiden og Bernie Sanders. Sanders velger noe oppsiktsvekkende å ikke gi seg i kampen mot Clinton før det er matematisk umulig å vinne, med sikte på å maksimere den radikale venstresidens innflytelse over partiets framtidige politikk.
LES OGSÅ: Muslimske kvinner kjemper mot flerkoneri med koranvers
Trump og Clinton
Trump vil nå skjerpe skytset mot Hillary Clintons uryddige bruk av privat e-post, og ikke minst mot hennes potensielle lojalitetsbånd til finanseliten på Wall Street etter særdeles lukrative taleoppdrag bak lukkede dører.
Men Clinton vil bli angrepet også fordi hun er kvinne, fra en mann som hittil knapt har kjent grenser i vulgaritet i sin omtale av kvinnelige aktører både i politikken og journalistikken. Verst kom det til uttrykk etter at Megyn Kelly i Fox News i en TV-debatt spurte Trump om han syntes det var passende for en presidentkandidat å kalle kvinner «feite griser, hunder, slasker og motbydelige dyr». Det resulterte i at Trump i et famøst intervju på CNN slo tilbake med at «en kunne se blod komme ut fra øynene hennes, blod komme ut fra hvor det nå måtte være».
LES MER: Hun er Nordens første imama
I køen bak politiske pionerer
Hillary Clinton kommer uansett langt bak i rekken av kvinnelige politiske pionerer dersom hun skulle vinne valget 8. november.
Det er 63 år siden Sükhbaataryn Yanjmaa ble president i Mongolia og 42 år siden Isabel Perón ble argentinsk president. I 1980 ble Islands Vigdis Finnbogadottir verdens første valgte kvinnelige president uten en ektefelle eller en far som hadde vært statsleder.
Mektigere enn noen av disse var legendariske statsministere som Indira Gandhi i India, Benazir Bhutto i Pakistan, Golda Meir i Israel, Margaret Thatcher i Storbritannia, Gro Harlem Brundtland i Norge og dagens tyske forbundskansler, Angela Merkel.
LES OGSÅ: Ingen jublet da hun ble Norges første kvinnelige rabbiner
Det er like fullt langt fram til likestilling av politisk makt. Kvinner utgjør knapt 23 prosent av alle nasjonale parlamentarikere.
Bare i to land – Rwanda og Bolivia – er kvinner i flertall i nasjonalforsamlingene, mens Cuba med 48,9 prosent kvinner er nesten helt likestilt, men uten reelt demokrati.
