– Ingen liker premature barn

Premature barn har økt risiko for cerebral parese, lærevansker, synsnedsettelser og kroniske sykdommer i voksen alder­. Et det etisk forsvarlig å sette inn livreddende behandling på en gruppe som risikerer omfattende­ skader? Det er et spørsmål som har vært et tema blant medisinerne i årevis.

– Det er grunn til å være spørrende til hvorfor man er så opptatt av å rettferdiggjøre hvorvidt de aller minste skal få behandling når andre pasientgrupper har liknende prognoser, mener­ professor ved Universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad, som er overlege ved Rikshospitalet.

Det samme paradokset pekte også overlege og professor Thor Willy Ruud Hansen på i Vårt Land i går. Han brukte denne sammenlikningen: Man ville ikke stilt spørsmål ved om man skulle ha behandlet et trafikkskadd barn fordi det hadde cerebral­ parese i moderat grad, ADHD og brukte høreapparat.

LES OGSÅ: Kriteriene for å vurdere livreddende hjelp for premature er medisinsk uforsvarlige, mener professor og overlege Thor Willy Ruud Hansen

Trafikkskadd mann

I en artikkel­ som Ola Didrik Saugstad nylig fikk publisert i det medisinske fagtidsskriftet Acta Pædiatrica, trekker han fram en undersøkelse fra canadiske nyfødt-
legen og etikeren Annie Janvier. I 2008 gjorde hun en anonym undersøkelse­ blant en gruppe leger­ og studenter i Montreal.

Her skisserte hun opp ulike­ scenarioer med forskjellige pasientgrupper­, som alle hadde­ samme prognose: De hadde 50 prosent sjanse for å overleve­, og dersom de overlevde var det 25 prosent sjanse for at det fikk alvorlige­ følger, og 25 prosent sjanse for mildere følger. Deretter spurte hun: Ville dere behandlet­ disse pasientene? Respondentene­ svarte følgende:

• 35 prosent ville valgt en prematur baby på 24 uker.

• 52 prosent ville valgt en baby født på termin, men med en misdannelse­.

• 74 prosent ville valgt et barn med hjernehinnebetennelse.

• 58 prosent gikk for en trafikkskadd mann.

Tenker annerledes

Studentenes manglende entusiasme for premature barn gjorde at hun i 2008 publiserte en artikkel med navnet Nobody likes premies, oversatt: Ingen liker premature barn.

«Nyere forskning rundt våre holdninger til behandling av nyfødte­ versus eldre barn og voksne, synes å vise at vi tenker­ annerledes om behandlingsvalg for de nyfødte og i særlig grad de premature», skrev professor Thor Willy Ruud Hansen tidligere­ år i fagartikkelen «Premature­ og behandlingsgrenser», publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening­.

– En mulig innfallsvinkel til å forstå dette er at den nyfødte ikke har etablert relasjoner til oss, slik som eldre barn og voksne, ifølge Ruud Hansen.

LES OGSÅ: – Det kan ikke være folkeregistrert adressen som avgjør om et barn får leve eller dø

Sortering i Norge

Ola Didrik Saugstad har følgende teori:

– At premature, ja, også nyfødte­, har mindre verdi, stikker dypt i oss. Tilbake til førkristen tid satt vi ut nyfødte med skader og sykdommer. Det var ikke så «farlig» om denne gruppen dør, og det ble også betraktet som noe uunngåelig. Det var så mange som døde. Dette synet avspeiler seg fortsatt i den høye nyfødtdødeligheten vi finner globalt.

– Men hvordan harmonerer denne tanken med vårt barnesentrerte samfunn?

– Jeg tror dette er to holdninger som lever parallelt i samfunnet vårt: På den ene siden er vi svært opptatte av barn. Samtidig kan leger nærmest trekke på skuldrene om et prematurt og nyfødt barn dør. Jeg var nylig på en topp moderne fødestue i Kina. De hadde alle fasiliteter som i Norge, og vel så det. Men de behandlet ikke barn under 26 uker. På grunn av ettbarnspolitikken var foreldrene spesielt redde for å få et sykt barn.

– Jeg frykter at vi med fosterdiagnostikk og sortering av foster med skader eller lyter har og etter hvert utvikler mange av de samme holdningene i Norge. Hva skal man sortere ut? Til slutt er det ingen som står igjen.

Trappe ned behandlingen

Saugstad mener at det i dag ikke finnes noen metode til å vurdere ved fødselen hvilke barn som klarer seg og hvilke som ikke klarer seg. Livreddende behandling bør – som en veiledende hovedregel – settes inn med det samme, mener han, noe som også professor Thor Willy Ruud tok til orde for i går.

I Norge er det i dag ingen­ enhetlig­ praksis ved norske sykehus­ for om man skal sette­ inn aktiv behandling for ekstremt­ premature barn, men veiledende grense er 23 svangerskapsuker. Både Unicef og Prematurforeningen etterlyste i Vårt Land i går tydelige, nasjonale retningslinjer for behandlingen av premature barn.

Helsedirektoratet kommer med en uttalelse i morgen.