Ingen fra Australia har fått fredsprisen

Fredag forteller Nobelkomiteens nye leder, Kaci Kullman Five, hvem som får fredsprisen.

Som Nobel-instituttets direktør har Geir Lundestad stått bak seks komitéledere når den kunngjøres. For første gang på 25 år står han ikke der i dag. Der står etterfølgeren, Olav Njølstad.

LES OGSÅ: Hvordan skapes fred?

Slappe av

– Hvordan blir det?

– Helt fint. Jeg har hatt 25 fantastiske år. Nå er det på tide å slappe av litt. Jeg er glad for å være over i pensjonistenes rekker, selv om jeg har påført meg mye arbeid, sier Lundestad.

Siden han gikk av på slutten av året i fjor har han skrevet boken Fredens sekretær – 25 år i Nobelprisens tjeneste, en utgivelse han har fått kritikk for. Som direktør har han vært Nobel-komiteens sekretær, og komiteens medlemmer mente han avslørte komiteens indre liv. Torbjørn Jagland likte ikke det Lundestad skrev om ham som komitéleder.

Debatten har gjort at boka har solgt bra.

LES OGSÅ: Elendig timing fra Lundestad

Ser etter reaksjonen

– Beskriv øyeblikket når du har stått bak komitélederen og han har kunngjort fredsprisvinneren.

– Jeg ser på journalistene – hva blir reaksjonen, hvordan blir det mottatt? Navnet kommer allerede i første setning, og det er er det sentrale. Det store underet er jo at når komitélederen kommer med dette navnet, så begynner presidenter, statsministere og medier å kommentere valget. Folk tenker ikke over at det finnes hundrevis av fredspriser, men det er ingen som har posisjonen som Nobels fredspris har. Verden bryr seg om den. Selv kritikere sier at den er viktig. Vi kan diskutere om Oscar – en pris jeg vurderer i en annen kategori – kan være en konkurrent, men konklusjonen er klar: Dette er verdens mest prestisjetunge pris.

Unntatt Australia

– Hvorfor skiller Nobels fredspris seg ut?

– Vi har holdt på siden 1901, vi tilhører en familie av Nobel-priser, og alle har fordel av det. Vi har ikke et perfekt rulleblad, men et ganske solid et gjennom 114 år, når vi har valgt ut prisvinnere. Og vi har tilpasset oss hele tiden – tatt opp nye interesseområder og blitt global. Lenge var dette en pris for europeere og amerikanere. Med prisen i 1960 til Albert Lutuli (leder av ANC i Sør-Afrika. red.anm.) ble et vendepunkt. Prisen har gått til alle kontinent, bortsett fra Australia, av en eller mystisk grunn. Jeg tror det er tilfeldig at de ikke har fått den.

LES OGSÅ: Lundestad tar kraftig oppgjør med Nobelkomiteen

Visjon og mot

– Hva er det viktigste du har lært i møte med prismottakerne?

– Prisvinnerne er en uensartet gruppe, men det er to ting de har til felles. De har en visjon, et viktig mål som de er opptatt av å realisere. Mange av dem har vist stort mot i å realisere visjonen. Betydning av visjon og mot har gjort et stort inntrykk på meg.

Obama imponert

– Sånn mellom oss sagt, hva var det viktigste Obama sa til deg?

– Herr og fru Obama var strålende fornøyd med sitt opphold i Oslo. Ikke minst var de imponert over informasjonsnivået, hvor godt folk var orientert om USA. Det er vel knapt et kompliment til det norske folk, for de møtte jo Jagland, kongen og kronprinsen, og meg. Så vi får ta den rosen. Ellers ble jeg godt kjent med Obamas nærmeste medarbeidere. Flere av dem hadde et ubegripelig talent, bare tenk på Jon Favreau, 27-åringen som var presidentens taleskriver. Da jeg sammen med taleskriverne vurderte Obamas nobeltale, satte vi den på andreplass av talene han hadde holdt til da. Bare hans Kairo-tale i 2009 var bedre. Nobel-talen hadde han skrevet mye av selv, og i siste liten. Vi hadde ikke det endelige manuset før han gikk inn i rådhuset. Vanligvis har vi talene flere dager på forhånd, sier Geir Lundestad.