Nyheter

Ikke alle har råd til sommerferie

Hva svarer du når nabogutten spør hva dine barn skal i sommerferien?

Jeg bor et sted i Oslo der folk lever ulike liv. Vi voksne har ulike morsmål og dialekter, ulike interesser, ulike religioner og livssyn. Vi oppdrar barna våre forskjellig. Noen får være lenge oppe om kvelden, noen ikke. Noen har ubegrenset med skjermtid, noen får maks en halvtime hver dag.

LES OGSÅ: – Noe av det vanskeligste med å ha lite å rutte med er at det påvirker barna, de får ikke reise på ferie

- Vi skal være hjemme

Nå gleder alle seg til ferien. I år skal vi to uker til Hellas. Resten av ferien er vi på en hytte på Sørlandet. Vi snakker masse om planene våre hjemme. Om alle de morsomme tingene vi skal gjøre sammen. Barna deler planene med venner og deres familie. Selvsagt.

Så da en av mine sønners kompiser som var på besøk hjemme hos oss, en nydelig gutt som er uendelig snill mot min yngste selv om han er litt eldre selv, spurte meg om Hellas-turen, fortalte jeg villig vekk. Og så spurte jeg hva han og familien skulle. Han så på meg, smilte litt sjenert og svarte: Vi skal være hjemme.

LES OGSÅ: Verdens 200 rikeste mennesker er rikere enn hele Afrika til sammen

Lite å rutte med

Jeg vet jo hvorfor. Våre reiser og ferier har nøktern standard, men det er klart det koster. Og jeg vet jo hvordan det er, at vi har bedre råd enn mange andre. Vi har mye til felles i nabolaget vårt, men det er også enkelte grunnleggende ting som skiller oss.

En av dem er inntekt. Mange har typiske norske, gode inntekter. Men det er også mange som har veldig lite å rutte med. I hverdagen merker vi lite til det. De fleste jeg snakker med lever typiske barnefamilieliv. Det er hektisk, og likt for de aller fleste.

Men feriene er forskjellige. Noen har råd til fine ferier, noen ikke. Og akkurat det er annerledes enn det var da jeg var liten. Jeg vokste opp der jeg bor nå, på Torshov øst i Oslo. Da jeg vokste opp var de økonomiske forskjellene i Norge mindre. Siden har de bare blitt større og større.

I 2009 mottok de 10 prosent rikeste 20 prosent av inntekten i landet. Den fattigste tidelen mottok fire prosent. Tre år senere hadde den rikeste tidelen økt sin andel med fem prosent, mens den fattigste tidelen hadde en nedgang på fem prosent.

De rike blir rikere, de fattige får mindre å rutte med.

Vi reiser til Hellas. Nabogutten blir hjemme.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Forskjellene øker

Mange vil mene at det er noe grunnleggende urettferdig når forskjellene øker. Jeg er blant dem. Men den økende ulikheten er også et problem for dem som ikke synes det er noe moralsk vanskelig med store forskjeller.

Går vi ut fra at vett og intelligens er ganske likt fordelt – men mulighetene ikke er det – er det å ha ulik fordeling å kaste bort enorme ressurser. I USA er det nå er mer sannsynlig at en rik ungdom med dårlige skoleresultater får en universitetsutdannelse, enn at en fattig ungdom med gode skoleresultater får det samme.

Også i Norge ser vi at barn fra fattigere familier i langt mindre grad tar lang utdanning enn andre. Det er å kaste bort talent, og det har vi ikke råd til i vårt lille land.

LES OGSÅ: «Vis meg ferien din og jeg kan si deg hvem du er»

Konsekvensene av økt ulikhet er mange og dramatiske, og det handler om veldig mye mer enn ferieturer. Som Tankesmien Agenda beskriver i notatet «Ulikhet – Utvikling, drivere og konsekvenser» henger økt ulikhet sammen med ting som konsentrasjon av makt hos den økonomiske eliten, lavere sosial mobilitet, lavere utdanningsnivå i befolkningen, lavere forventet livslengde, økt barnedødelighet, økt fengselsrate, flere tenåringsfødsler og lavere tillit. I snitt, ikke bare for de som er fattigst.

LES OGSÅ: Dette koster all verdens vold og konflikter deg

Hemmer vekst

Økt ulikhet er med andre ord både dumt og farlig - for alle. Det er ikke bare er de med minst som taper. Økt ulikhet hemmer også den økonomiske veksten. Ifølge OECD kunne Norge hatt ni prosentpoeng høyere vekst siden 90-tallet, dersom forskjellene ikke hadde økt så mye som de har gjort.

I mitt nabolag har vi mye mer til felles enn det er som skiller oss. Men jeg ønsker meg et nabolag og et samfunn der forskjellene er mindre, ikke større. Der flere har råd til en liten tur på sommerferie.

Det er helt ok hvis de av oss som har aller mest, bidrar litt mer for å få til det. Sånn at samfunnet som helhet blir bedre. Og at også verdens søteste nabogutt kan glede seg over ferieplanene.

Kaia Storvik er blant våre mandagsskribenter.

Hun er nestleder i Tankesmien Agenda

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter