Ideologien bak meslingutbruddene

Journalist i Aftenposten, Ingeborg Senneset, har fulgt disse fenomenene i flere år, og skrev forrige uke en kommentar om vaksineskepsis og meslingsmitte.

Men er det riktig at skepsisen blomstrer spesielt i steinerskole-miljøet, som er bygget opp på Rudolf Steiners antroposofiske livssyn? I så fall, hvorfor? Hvorfor trekker også britiske helsemyndigheter dette miljøet frem som en høyrisikogruppe for meslingsmitte og kaller det et «uvaksinert samfunn»?

Fra tidligere liv

Noen av svarene kan finnes i Steiners egen ideologi. Han mente at «rester av sjelen fra et tidligere liv» viste seg i barnesykdommer. «Hele sykdomsforløpet blir forståelig i det øyeblikk man ser sjelens hvileløse vandring i organismen som grunnlaget for sykdom», skrev han i et foredrag i 1920. Barnesykdommer må behandles «karmisk», hevdet han. Uttrykket henger sammen med tanken om karma i østlig religion.

– Karmisk behandling er et antroposofisk prinsipp man finner i en del alternativ medisin. Tanken er at sykdom stammer fra et tidligere liv. Da er det vanskelig å argumentere for å forebygge den, sier Gunnar Tjomlid (bildet).

Tjomlid er blogger, forfatter og foredragsholder, og har markert seg i det offentlige ordskiftet om alternativ medisin og vaksinemotstand. I 2013 ga han ut boka Placebodefekten. Han mener ideen om at sykdom er et uttrykk for noe som skjedde i et tidligere liv vitner om «en fundamental mangel på forståelse for vitenskap og medisin».

– Med denne logikken vil enkelte Steiner-tilhengere også mene at man ikke skal bryte opp når to barn sloss i skolegården, for det er viktigere at de løser opp i konflikter fra tidligere liv enn å forhindre skade hevder han.

Transformerende

– Meslinger er ifølge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon, sa homeopoat og antroposof Gro Lystad til NRK i 2010.

Samme år slo Verdens helseorganisasjon (WHO) alarm om at meslinger var på vei tilbake i Europa. Grunnen: Alternative miljøer i Vest-Europa vedlikeholdt barnesykdommen ved ikke å vaksinere barna sine. Og i 2015 kunne Dagbladet avsløre at fire av ti barn på Steinerskolen på Nesodden var tatt ut av vaksinasjonsprogrammet. Dekningsgraden i landet forøvrig er på over 90 prosent.

Didrik Søderlind, rådgiver i Human-etisk forbund, har fulgt antivaksinebevegelsen i årevis. Han mener oppstusset rundt Gro Lystads uttalelser kan ha ført til at Steiner-bevegelsen har holdt en lav profil i media siden.

– Jeg er overbevist om at søkertallene til Steinerskolen hadde sunket om folk hadde kjent bedre til Rudolf Steiner. Skolene har derfor lenge tonet ned de livssynsmessige elementene, og toner heller opp det kunstneriske og alternative, sier han.

Han mener likevel at vaksineskepsisen ikke bare bør legges på Rudolf Steiners ideologiske skuldre.

– Miljøet rundt skolene tiltrekker seg også folk som bare vil leve «naturlig». De opplever det å sprøyte stoffer inn i små barn som unaturlig, farlig og intuitivt galt, sier han.

Søderlind mener vaksinemotstand fort får et konspiratorisk element, da vaksiner er «ekstremt godt dokumentert».

– Det er hevet over all tvil at det har kjempegode effekter, både for individer og folkehelsen. Bivirkninger kan forekomme, men de er så små og ubetydelige at de drukner i det store bildet.

LES MER: Høyre-politiker advarer mot Steiner-skoler

Skepsis til skolevitenskap

John Færseth er forfatter og frilansjournalist. Han tror det er feil å legge for stor vekt på Rudolf Steiners og antroposofiens betydning for vaksineskepsisen i disse miljøene, og argumenterer med at den skolemedisinen Steiner var skeptisk til var helt annerledes enn dagens.

– Steinerskolen har ingen linje mot vaksinasjon. Man har til og med sagt den er et viktig tiltak. Samtidig er det definitivt miljøer med sterk skepsis til skolemedisin i omlandet til antroposofien, sier han.

Færseth mener dette henger sammen med det religionssosiologen Christopher Partridge kaller «det kultiske miljøet»: Ideer som står i kontrast til det gjengse har en tendens til å flyte sammen. Når man først er uenig med det som er opplest og vedtatt på et område, blir man gjerne tiltrukket av andre ideer som også er i opposisjon.

– La oss si at du for eksempel mener det finnes hemmelige satanistiske brorskap med forbindelser helt til toppen av samfunnet. Da er veien kort til å mene andre ting det etablerte benekter. På samme måte er mange i Steiner-miljøet tilhengere av alternativ religion, medisin og livsstil som de får lite gehør for i storsamfunnet. Det kan gjøre at de utvikler skepsis til skolevitenskap og skolemedisin, sier han.

Uoversiktlig situasjon

Er vaksineskepsis et folkehelsemessig problem her til lands? Vi spør Susanne Dudman, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet.

– Vi har kontroll på meslinger fordi vi har høy vaksinasjonsdekning i Norge. I Europa er ikke situasjonen like oversiktlig. Det er fordi vaksinasjonsdekningen er langt lavere enn her til lands, svarer hun og legger til:

– Jeg håper ikke vaksinemotstanden øker i omfang. Da kan det komme nye utbrudd.

Vårt Land har forsøkt å få en kommentar fra Steinerskolene og det antroposofiske miljøet uten hell.