– Denne prisen viser at arbeidet vi har gjort blir verdsatt. Dette er en ære ikke bare for oss som skole, men for hele lokalsamfunnet. Det har vært et samarbeid på tvers av mange etater, sier rektor Kjell Arne Giske ved Sjøvegan videregående skole.
Mandag fikk de Benjaminprisen, som deles hvert år ut til en barne-, ungdoms- eller videregående skole som utmerker seg for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering.
– Hva er det dere har gjort, hva er denne modellen dere får skryt for?
– Modellen er at all ungdom i Salangen, uansett hudfarge, etnisitet og opplæringsnivå, får tilpasset opplæring under samme tak, både asylsøkere og andre elever. Vi mener flere andre kommuner bør gjøre det samme.
LES OGSÅ: Benjaminprisen til Tønsberg-skole
Begynte for 20 år siden
– Hvordan begynte dere med det?
– I Salangen har vi et stort asylmottak og kommunen bosetter mange enslige mindreårige. For skolen begynte det hele for 20 år siden da lokalpolitikere og fagfolk skjønte at det ikke ville være noe lurt å stue de enslige, mindreårige asylsøkerne bort i egne opplæringssentre.
– Hva er effekten av at alle er i samme hus?
– Det handler om å gi hverandre en felles arena og et felles miljø. Møtet med mennesker som er annerledes lærer elevene både nysgjerrighet og respekt for de som er annerledes enn en selv.
– Har dere bare positive erfaringer?
– Vi kan ha hatt noen enkelte, negative enkeltepisoder. Men vi opplever svært lite rasisme og diskriminering blant elevene, og når det oppdages, tar vi tak i det med én gang.
LES OGSÅ: – En muslimsk skole vil engasjere flere foreldre
Regnbueskolen
– Har dere fremdeles noe dere vil bli bedre til?
– Ja, for det er fremdeles ofte slik at de etnisk norske holder sammen, mens flyktningene er for seg selv. Det ser vi for eksempel i kantina på skolen. Det prøver vi å jobbe med, blant annet gjennom prosjektet vi kaller regnbueskolen.
– Hva vil du ha mer av i norsk politikk?
– Medmenneskelighet, særlig i den politikken vi ser akkurat nå i disse dager. Den retorikken og holdningen enkelte politikere har til asylsøkerne som skal sendes ut, er nedslående å høre på.