Klima

I kø for å fryses ned

Over hundre nordmenn står på svensk venteliste for å frysetørkes når de dør. Nye, mer miljøvennlige gravskikker kan melde sitt inntog i Norge når statskirken er borte.

– Sekstiåtterne er kjent for å skape litt liv og røre, og det tror jeg de kommer til å gjøre når deres tid nærmer seg slutten også. Man kommer nok ikke til å lage diamanter av sine kjære eller skyte dem opp i verdensrommet når de dør, men at alternative metoder for gravlegging kommer, er jeg ikke i tvil om.

Det sier samfunnsviter og skribent i Humanist, Oda Rygh, som blant annet har skrevet om kirken som bremsekloss for alternative typer begravelse fordi den har monopol på gravferd – enn så lenge.

Utenom askespredning på åpent hav eller i høyfjellet er kun to begravelsesmetoder tillatt i Norge i dag, kistebegravelse eller kremasjon. Og politikken på området ser ut til å stå på stedet hvil.

– Jeg synes det er rart at man for eksempel ikke har større valg i kiste. En trend man ser om man leser gravferdsblogger, er at stadig flere ønsker å ta i bruk miljøvennlige materialer som flettverk eller resirkulert papp, forteller Rygh.

Fryses ned for miljøet

En av disse metodene er promesjon, eller økologisk gravferd, som innebærer iskalde beregninger. Promesjon vil nemlig si frysetørring av kroppen til kompost.

Konseptet er utviklet av den svenske biologen Susanna Wiigh-Mäsak, som driver selskapet Promessa Organic, som siden 2000 har jobbet for å gjøre promesjon til et reelt alternativ.

Enn så lenge er ingen promesjonsanlegg bygget, og metoden er kun blitt brukt på griser. Det til tross for at over 93 land har meldt sin interesse, og informasjonsvideoer om fenomenet har over 200 millioner visninger.

– Vi håper å få en mer naturlig relasjon til vår egen død, når vi innser at kroppen blir til jord sånn som kirken i alle år har lovet. Det er bare med promesjon at kroppen virkelig kan bli til jord, mener Wiigh-Mäsak.

Hun kan fortelle at Norge er det femte mest interesserte landet i verden når det kommer til promesjon, og det står allerede 110 på venteliste for å kunne frysetørkes.

- Vi ser en interesse fra alle religioner og livssyn, forteller biologen.

Vil bli tre eller busk

En som står på venteliste er Tone Granaas. For henne er promesjon en måte å gi livet mening ved at hun vendes tilbake til kretsløpet.

– Jeg kunne for eksempel gjerne tenke meg å bli plantet rundt et tre eller en busk, så barnebarna mine kan henge i farmors gren eller spise et bær fra meg.

Hun forstår at det kan høres grotesk ut, men for henne handler det om å akseptere døden.

– For meg er døden det å ha en kontakt med at jeg ikke er udødelig, at jeg en gang skal bli borte. Det er et viktig prinsipp for meg for å kunne kjenne hvor godt det er å leve.

Granaas opplever at når hun prater om temaet med andre, og forteller om promesjon og hvorfor det er viktig for henne, er folk som regel enige i mye av det hun sier.

– Når man i kirkebegravelser snakker om at fra jord er du kommet, til jord skal du bli, er det egentlig ingen hold i de ordene – det er bare en overordnet betydning. Hadde man kunne blitt frysetørket, ville ordene fått innhold. De ville ikke bare vært en trøst – men blitt fullendte.

Tradisjonsrik bransje

Promesjon er foreløpig en lite kjent teknikk for norske myndigheter per i dag.

– Det er vanskelig å si om det faktisk vil være miljøvennlig. Si man hadde fått et slikt anlegg i Oslo og noen døde i Finnmark, og måtte fraktes hele veien ned – da ville ikke klimaregnskapet gått opp, sier gravplassrådgiver i Den norske kirke, Åse Skrøvset.

Hun understreker likevel at selv om det ikke har vært noe politisk vedtak ennå, så er man åpne for mer fleksibel lovgivning når det kommer til gravferd – slik at det blir flere alternativer.

Dette er en veldig tradisjonsrik bransje, men så lenge løsningene er gjennomtenkte og oppleves som verdig – så er man ikke prinsipielt mot nye metoder, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima