Religion

– I et råttent samfunn trengs folk som tror

Darwins slagord om at den sterkeste overlever er ikke hans filosofi. – Det skaper grådighet, sier den muslimske stjernen Ajmal Masroor.

Bilde 1 av 4

Mens Sentrumsløpet rigges til i Oslo sentrum, har et femtitalls mennesker funnet veien til en villa på Frogner lørdag formiddag. Kvinner og menn, unge og eldre, kristne og muslimer. De summer i de teppelagte rommene. Dagens hovedgjest blir omtalt som en av verdens 500 mest innflytelsesrike muslimer. Møteleder Mahwash Ajaz introduserer ham som en glad-muslim, på samme måte som det finnes glad-kristne på Sørlandet.

– Dette kan bli slitsomt, fordi jeg vil riste i noen oppfatninger, sier Ajmal Masroor.

Han skal snakke om troens rolle i dagens samfunn, og begynner med å konstatere at folk ofte rygger for tematikken og avskriver troende som ikke rasjonelle. Selv vil han være en stolt muslim.

– Hvorfor skulle ikke jeg delta i de politiske diskusjonene i samfunnet?

Masroor er imam, journalist og kommentator, og i ferd med å starte egen nett-TV-kanal for muslimer. Målet er å gi unge muslimer et mer positivt bilde av hva det vil si å være muslim.

LES OGSÅ: – Vi er blitt mer tolerante

Stemme mot grådighet

Han mener at dagens samfunn er blitt råttent, når mindre enn ti prosent av verdens befolkning eier mer enn 80 prosent av verdiene. Mat til 40 millioner pund kastes fra middagstallerkenene i Storbritannia. Masroor mener at troen gir håp og perspektiver som virkelig trengs.

– Darwins slagord om at den sterkeste overlever – det er ikke min filosofi. Det skaper grådighet. Vi overlever fordi vi har kjærlighet og medfølelse. Dette er trossamfunnenes rolle: å inspirere folk til å leve uselvisk og drevet av omtanke for andre.

LES OM NORDMENNS FORHOLD TIL RELIGION I INNLEGG PÅ VERDIDEBATT: «Religion er blitt mer synlig og omstridt»

Finne rytmen

Masroor mener at Norge har en særlig stor utfordring.

– Dere har en bank full av penger som andre land mangler, sier han.

Masroor mener at troen også har en viktig oppgave i å bringe inn den åndelige dimensjonen ved livet.

– Vi blir bombardert med bråk fra telefoner, TV og trafikk, og er langt fra å lytte til gnisten av liv inni oss.

Han forteller hvor lykkelig han var da han satt på en kamel ved Sinai-fjellet. Kamelens bevegelse og hans hjerterytme gikk plutselig i ett.

– Jeg følte at jeg svevde.

LES OGSÅ: – Folk er redde

Sekulære journalister

– Dette var som å høre en av mine kamerater som er pinsepredikant, sa Hermund Haaland, leder for tankesmien Skaperkraft, da han fikk ordet for å holde innlegg etter Masroor.

Haaland understreket at Gud er tilbake i samfunnet, og troen slett ikke død. Han viste til en kommentar som debattredaktør Hilde Sandvik skrev i Bergens Tidende. Hun skrev: «Vi (pressa) har lenge oppført oss som om heile verda har dei same sekulære brillene på som oss sjølv». Sandvik mente at boka Gud er tilbake! som Skaperkraft var med på å gi ut i 2013, er et symptom på at den sekulære definisjonsmakten er i ferd med å slå sprekker.

– Jeg tror det er riktig. Media har glemt at det er mange tusen troende i Norge som har røttene sine forankret i en tro, og som er lei av å sitte stille og bli ignorert, sa Haaland.

LES MER: – Vi er godt trent i toleranse

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Ikke lett å være muslim

Noe av grunnen til at nettverket Initiatives of Change har invitert Masroor til Oslo, er at han prøver å gi unge muslimer noe annet å speile seg i enn det som ofte formidles i nyhetene.

– Vi opplever at det er ingen lett rolle å være å være muslim i Europa i dag. Ajmal Masroor jobber hardt for å gi et annet bilde av hva islam også kan være. Han har gjort mye for unge europeiske muslimer gjennom å formulere en annen mulighet til identitet, som handler om at islam har et klart fredsbudskap og en klar utfordring til muslimer om å ta vare på sine naboer og ta del i det samfunnet Gud har satt dem i, sier Camilla Nelson.

Hun jobber som frivillig for Initiatives of Change i Norge. Nettverket har nær kontakt med muslimske miljøer i Norge, og en dialoggruppe der muslimer og kristne møtes, og håpet er å få med jøder også.

Initiatives of Change har tre innsatsområder: Å bygge bro i det multikulturelle samfunnet, mellom Øst- og Vest-Europa og mellom generasjonene. Nelson understreker nettverket ikke er noen menighet, og at visjonen til grunnleggeren Frank Buchman gikk ut på at den moralske og åndelige opprustningen han etterlyste, måtte skje utenfor kirkerommene.

– Vi trenger åndelig og moralsk revolusjon som ikke begrenser seg til menighetene. Vårt arbeid bygger på den enkle tanken at vil du forandre verden, må du begynne med deg selv, sier Nelson.

Innflytelsesrik

Den britiske journalisten og imamen har tidligere blitt kåret til en av verdens mest innflytelsesrike muslimer av tidsskriftet The Muslim 500. Når han reiser rundt og holder foredrag, er det viktig å formidle at islam er en fredsreligion.

– På hvilken måte kan islam spille en rolle for å skape fred?

– Muslimer kan spille en stor rolle i fredsskapende arbeid ved å engasjere seg i samfunnet. Vår religion kan ikke bli praktisert med mindre vi involverer oss i en demokratisk stat og bringer fred, sier Masroor.

Han fortsetter:

– I verden i dag er Midtøsten et konfliktfylt område. Hvem har skylden for at disse områdene er konfliktfylte? spør Masroor retorisk og svarer selv:

– Det var Tony Blair og George Bush som invaderte Irak. Jeg skylder ikke på Vesten for alt, men vi må ta vår del av ansvaret.

– Vil du si at disse landene ikke har noe ansvar selv?

– Et land man har totalt ødelagt, hva har det igjen å ta ansvar for, spør han.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion