Hyllet historisk dag for kirken

Et enstemmig storting banket tirsdag gjennom lovendringer som gjør Den norske kirke til mer herre i eget hus:

– Det er gledelig og viktig at det er bred kirkelig og politisk tilslutning ved dette veiskillet, sa ministeren med livssynsansvaret, Linda Hofstad Helleland, i stortingsdebatten.

– Dette lover godt for oss som kirke fremover, sa direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, etterpå.

Reformpakke

Samtlige partier godkjente endringene i kirkeloven som gjør Den norske kirke til eget rettsubjekt og overfører arbeidsgiveransvar for prestene. Blant hovedpunktene er også at statstilskuddet fremover kommer som en årlig rammebevilgning – altså får kirken sin egen «pengesekk».

– En samlende innstilling er en styrke når forholdet mellom Den norske kirke og staten endres for alltid, sa saksordfører Norunn Tveiten Benestad (H) under stortingsdebatten.

For etter vedtaket skal Den norske kirke på svært mange felt være tydeligere skilt fra staten etter 1. januar neste år. Men svært mange økonomiske avklaringer er satt på vent.

LES OGSÅ: Kirken blir selvstyrt – men økonomien vil ingen si noe om

Runder om medlemspenger

I paragrafpakken fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) heter det bare at støttenivået skal være omtrent som nå. Men det heter også at en medlemsfinansiering i en eller annen form vil være «naturlig å vurdere».

– Ap er opptatt av at kirken skal ha gode og forutsigbare økonomiske rammevilkår, slik at den skal kunne utøve sitt samfunnsoppdrag, sa Ap-talskvinne Tone Merete Sønsterud.

Hun minnet kulturministeren om at Den norske kirke mer enn andre trossamfunn har oppdrag i samfunnet. Om medlemsavgift sa kulturminister Helleland:

– Det er viktig ikke å utelukke muligheter. Men hverken regjeringen eller jeg har tatt stilling til hvordan vi forholder oss til dette.

LES OGSÅ: Kirken ber om 3,77 milliarder

Selvfinansierende?

Også Sp advarte mot medlemsavgift. Mens Frps Bente Thorsen så frem til en varslet gjennomgang av livssynsfinansieringen:

– Frihet fra staten bør kanskje innebære at de økonomiske bindingene fra staten opphører og at kirken og andre trossamfunn blir selvfinansierende, sa hun.

– De samlede bevilgningene til trossamfunnene må ikke øke, påpekte SVs livssynstalsmann, Audun Lysbakken.

Ikke skilsmisse – heller en «konfirmasjon»

Ord som «historisk» og ord om at kirken «ikke vil bli skilt fra folket» var gjenganger i den timelange debatten. KrF-talsmann Anders Tyvand mente det blir feil å kalle skillet mellom stat og kirke for en «skilsmisse».

– Jeg føler det mest som en konfirmasjon. For en konfirmasjon handler om bekreftelse. Og i en konfirmasjon er det dåpen og tilhørighet til Gud som bekreftes. På en måte er det Den norske kirke som er konfirmanten, sa han og la til:

– Det er en annen likhet til: Konfirmanten er ikke bare opptatt av innholdet i konfirmasjonen, men også pengene som følger med. For kirken er mye uavklart ennå.

LES OGSÅ: Ny lov «historisk milepæl»for kirken

Ny etappe til frihet

Med lovendringene har Den norske kirke passert en ny frihetsetappe. Prosessen ble innledet med stat/kirke-forliket i 2008 og etterfølgende grunnlovsendringer i 2012. Nyvalgt leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, kan ikke se mørke skyer for prosessen fremover.

– Dette har vært en god debatt. Den følger de linjene som Stortinget har lagt opp til – der vi og Stortinget er enige, sa hun etterpå.

Kirkeråds-direktør Jens-Petter Johnsen er nok en gang glad for bred politisk samling i stat/kirke-prosessen:

– Å gjøre dette trinnvis er en stor styrke. Når man ikke tar alt på en gang, gir det enighet. Og kloke løsninger, sier han.