«Hvis presidenten ikke har gode nok moralske egenskaper, tar man det man får»

Kan politikere gjøre jobben sin selv om de ikke har sitt på det tørre, moralsk sett, på ­privatfronten? Dette spørsmålet ble stilt i 2011, og igjen i 2017. ­Undersøkelsen fra Public Religion Research Institute (PRRI) viser at langt flere i dag mener at politikere kan utføre sine plikter på en etisk korrekt måte, selv om de har gjort noe umoralsk personlig. 30 prosent mente det i 2011. Seks år senere er tallet dramatisk endret. Nå mener hele 72 prosent dette. Det er de hvite, evangelikale kristne som i aller størst grad har skiftet mening, ifølge undersøkelsen.

Det er riktignok én undersøkelse, men gir likevel et interessant innblikk i hva folk tenker om moral, politikk og religion.

(Les mer om undersøkelsen her)

Frieri

Are Tågvold Flaten, redaktør av nettstedet amerikanskpolitikk.no og forfatter av boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidens valgkamp mener denne målingen må sees i lys av det som har skjedd i amerikansk politikk de siste årene.

– Ser vi tilbake de ti siste­ årene­, er hvite evangeliske kristne­ åpenbart en gruppe ­republikanerne frir til, og de er viktige velgere for republikanerne. Nettopp derfor aksepterer man mer fra «sin egen» enn man ville tålt av andre.

I tykt og tynt

Flaten trekker fram en republikansk politiker som er i hardt vær: Roy Moore fra Alabama er anklaget for seksuelle overgrep og upassende tilnærminger.

Selv mener Moore, som kjemper om en ledig plass i Senatet, at det dreier seg om «falske nyheter».

– De ondskapsfulle og sleipe angrepene mot meg blir verre for hvert minutt. Jeg regner med at dere støtter meg i denne vanskelige tiden ved å bidra med en ­donasjon til min valgkamp, skriver Moore til sine tilhengere.

Poenget her er at en helt fersk undersøkelse i delstaten viser at nesten 40 prosent av de evangelikale kristne i Alabama sier det er mer sannsynlig at de vil stemme på Moore nå, enn før de visste om anklagene.

– Støttespillerne hans sier det er så lenge siden, at anklagene ikke er bevist, og så videre. Et godt eksempel på hvor vanskelig det er å slippe sin «egen».

Les kommentar: Oktober-overraskelsen som redefinerte valgkampen

Lengter etter gullalderen

Men flere republikanere, inkludert president Donald Trump, ber Moore trekke seg dersom anklagene er sanne.

Religionsviter ved Universitetet i Oslo, Hanne Amanda Trangerud, ser også ­resultatene av denne undersøkelsen i lys av Donald Trump, og støtten de evangelikale kristne får fra ham.

– De vil Make America a great­ Christian nation again selv om de aldri kommer tilbake til den kristne «gullalderen» på 17- og 1800-tallet, da protestantisk kultur var sterkt dominerende, sier hun.

Trangerud skrev masteroppgaven sin om evangelikalske advokatfirmaer i USA, med særlig vekt på Pat Robertson og hans firma American Center for Law and Justice (ACLJ), og den innflytelsen de har i det amerikanske rettsystemet. Lederen for ACLJ, Jay Sekulow, er forøvrig i Donald Trumps advokat.

Målrettet

– Det er en målrettet virksomhet for evangelikale frontfigurer som Robertson. De vil utdanne sine egne for å forandre samfunnet, og besetter stillinger sentralt for å få det til, sier Trangerud. For dem holder det ikke å be for å gjøre verden bedre. De må handle. Å utdanne unge mennesker på skoler hvor et bestemt sett verdier råder, er viktig for å få dette til, forteller Trangerud.

Det er flere som har etablert, eller gitt betydelig støtte til ulike læreinstitusjoner. Med donasjoner etablereres skoler hvor de utdanner for eksempel jurister som er opptatt av de samme moralske spørsmålene som dem selv. Jurister kan bli advokater og dommere, de kan bli politikere, eller rådgivere til politikere, og på den måten påvirke. Mottoet for ­Regent University, som Robertson grunnla i 1977, er «Kristent lederskap skal forandre verden».

LES OGSÅ: Gir opp å forsvare ateister

Tar den vi får

Undersøkelsen viser forøvrig også at den samme gruppen hvite evangelikale er mindre opptatt av at presidenten må ha «sterk religiøs tro» enn de var i 2011.

– De ønsker seg noen som kan forbedre samfunnet i tråd med de verdiene de anser som rette. Og hvis presidenten ikke har de gode nok moralske egenskaper, tar man det man får: Han er ikke perfekt, men tanken synes å være at «vi kan forme og forsvare ham», sier Hanne Amanda Trangerud.

Både hun og Are Tågvold Flaten trekker fram abortsaken som en svært viktig enkeltsak. Under valgkampen beskrev Trump seg selv som pro-life og forsvarer av «livets hellighet», en appellerende retorikk som ga gjenklang i velgerbasen, poengterer Trangerud.

Tågvold Flaten sier at siden abortsaken er så viktig for denne­ velgergruppen, tåler de mye annen støy fra presidenten, så lenge han har stilt seg bak dem i dette spørsmålet. Hillary Clinton er den moralsk uforsvarlige i deres øyne.

Obama

I 2011, da spørsmålene ble stilt for første gang, sa altså 30 prosent av gruppa hvite evangelikale at en valgt representant gjerne kan fortsette, selv om han eller hun har gjort «noe umoralsk».

– De hadde antageligvis mindre toleranse for Barack Obama, sier Hanne Amanda Trangerud og minner om hvor involvert Donald Trump var i saken om Obama ikke var født i USA.

– Man kan gjøre feil. Det gjør Trump. Denne velgergruppa tenker at Gud kan bruke ham uansett, selv om han ikke er perfekt. For dem blir Trump sin CV irrelevant. Det er politikken som teller; når han har vist at han rydder opp.