Hva har Oasebevegelsen betydd for kristenfolket i Norge?

Helga H. Byfuglien, preses i Bispemøtet

Gjennom 40 år har bevegelsen inspirert og motivert mennesker til tro og til fortsatt tjeneste i kirken. Uten tvil har det vært viktig for mange å komme sammen i et fellesskap som har gitt rom for en fromhet, trosutøvelse og forkynnelse av nådegavene som de har savnet i den lokale menigheten.   Oase har vært gjennom ulike faser og har åpenbart også hatt indre spenninger og utfordringer. Både teologisk profil og relasjon har vært knyttet til Den norske kirke, men også til bruk av utenlandske predikanter med metoder som ikke bare har vært fremmed, men som det også har vært grunn til å være svært kritisk til.

Åge Åleskjær, tidligere hovedpastor i Oslo Kristne Senter

Oasebevegelsen i Norge sørget for at det som skjedde i resten av verden, med åndsutgytelse, helbredelser og åndens gaver, også fikk innpass og påvirkning i Skandinavia. Dette hadde stor effekt i miljøer og kirkesamfunn som tradisjonelt var mer skeptiske til alt dette, og på lengre sikt skapte det lavere skillevegger mellom lutherske og karismatiske miljøer.

Foto: Vårt Land/arkiv

Jorunn Strand  Askeland, kommunikasjonsrådgiver i Kirkens Nødhjelp. Var med på å lede Oase fra ca. 1989 til rundt 1995.

Oase har vært et viktig sted der lutheranere har kunnet utvikle og prøve ut en praksis og en teologi på Den Hellige Ånds nærvær i kirken og hos den troende. Oase var på mange måter et verksted der synspunkter og erfaringer ble diskutert. Idealet var å finne rom for åndelighet i et ærlig og alminnelig menneskeliv og i menigheten.

Foto: Jan Ivar Vik.

Anne Birgitta  Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon

Oase har for mange i Norge vært en påminner om glede i Ånden og om nådegavene, og mange har opp igjennom årene hentet inspirasjon på Oase-samlinger. Dreiningen de siste årene i retning amerikanske profeter og mer sensasjonsdrevet tilnærming, har imidlertid ført til at en del, blant annet i Normisjon, har opplevd det mindre naturlig å delta. Totalt har imidlertid Oase uten tvil vært viktig som en plogspiss for karismatikk inn i lutherske organisasjoner og kirkesamfunn i Norge, blant annet inn i Normisjon.

Foto: Bård Kristian Bøe.

Anne May-Grasaas, domprost i Oslo, satt i Oase-lederskapet fra 1985-1991.

Svært mange lutherske kristne ble berørt av den internasjonale, karismatiske vekkelsen på 1970 -og 1980-tallet. Flere av oss opplevde Oase-stevnene som en sammenheng der disse impulsene kunne utfolde seg og reflekteres over i trygge rammer. De såkalte Preste-Oasene førte også til åndelig fornyelse for ledere i kirken i mange år.