Hun sitter på dødscelle – han ble drept

Det handler om en av de mest kjente sakene om blasfemi i verden i nyere tid. Etter at Asia Bibi i november 2010 ble dømt til døden for angivelig å ha spottet profeten Muhammed, engasjerte guvernør Salman Taseer i Punjab-provinsen seg for å benåde henne. Samtidig etterlyste han i et TV-intervju en kritisk gjennomgang av landets blasfemilovgivning.

Skutt og drept

Det skulle koste den liberale Pakistan Peoples Party-politikeren og guvernøren livet. Den 4. januar 2011, da Taseer kom tilbake til bilen etter å ha møtt en venn til lunsj, ble han truffet av 27 kuler fra et AK-47-automatvåpen, avfyrt av hans egen livvakt, politimannen Malik Mimtaz Qadri. Qadri innrømmet at motivet for drapet var Taseers uttalelser om blasfemilovene og Asia Bibi-saken.

Clinton-hyllest

Drapet ble fordømt av en hel verden, blant annet av USAs daværende utenriksminister Hillary Clinton, som hyllet Taseer for å ha «fremmet toleranse og utdanning for ­Pakistans framtidige generasjoner».

Blant hundrevis av gjester som trosset advarsler fra over 500 religiøse ledere mot å delta i begravelsen og sørge over drapet, var Pakistans daværende statsminister, Yousuf Raza Gillani.

LES OGSÅ: Skarp opptrapping av konflikten vest i Myanmar

Støttet drapsmann

Men mens noen berømmet den drepte guvernørens mot, var det mange andre i Pakistan som hyllet drapsmannen, som i oktober 2011 ble dømt til døden.

Saken tok enda en omdreining etter at Qadri ble henrettet 29. februar i år. Utenfor den pakistanske ambassaden på Frogner i Oslo samlet det seg noen dager senere et hundretall muslimer – de aller fleste med bakgrunn fra Pakistan – til en protest mot at drapsmannen ble henrettet.

LES MER: Widveys moskevert hyllet drapsmann

Omstridt imam

Flere barn og et titall nikabkledde kvinner var blant de som protesterte mot henrettelsen. Det samme var imam Nehmat Ali Shah og ­andre sentrale personer i Central Jamaat, en av Norges største og eldste moskeer.

– Qadri fikk ikke en rettferdig behandling, sa imam Nehmat Ali Shah til Aftenposten etterpå.

LES OGSÅ: Omstridt svensk Mitt kors-kampanje blir bok

Følg oss på Facebook og Twitter!