Religion

Hun er prest, også for muslimer

Studentrepresentant vil ha imam på universitetet. Det ønsket kjenner ikke prest Inger Anne Naterstad igjen fra sine møter med muslimske studenter.

– Mange har inntrykk av at en imam er en skummel person bak høye dører i en moské som formidler konservative tanker – eller at hans tanker vil være uforenlige med akademia. Derfor er det viktig at vi har en imam som er samlepunkt for oss muslimske studenter, på samme måte som man har en studentprest nå.

Det sier nestleder i Det teologiske studentutvalg ved Universitetet i Oslo (UiO), Karrar Al-Amri. Han får støtte fra Inger Anne Naterstad, som er studentprest ved samme universitet.

Retninger

Naterstad har flere ganger overfor muslimske studenter luftet tanken om studentimam. Hennes inntrykk er likevel at mange av de muslimske studentene, representert ved Muslimsk studentsamfunn, ikke har det behovet.

– De frykter at det da ville kommet en imam fra en bestemt retning innenfor islam, og at muslimer fra andre retninger ikke ville ha følt seg like velkomne. De er opptatt av at de ikke er én minoritet, men mange.

Al-Amri anerkjenner at det er mange retninger innenfor religionen hans, men tror ikke det er det viktige i denne saken.

– For meg og andre studenter er ikke det viktigste hvilken retning han tilhører eller små forskjeller i hvordan han ber. Det viktige er at han samme funksjon som en studentprest, at han kan bygge broer mellom religionene, men også innenfor islam. Vi trenger en som vil forsøke å representere alle, uavhengig av retning.

LES OGSÅ: - Knyttet mer til makt, enn ideologi

For stor respekt

Religionsviter ved Universitetet i Agder, Levi Eidhamar, er ikke overrasket over det Naterstad opplever. Etter å ha forsket på og intervjuet unge, norske muslimer over lang tid har han inntrykk av at de ikke nødvendigvis har noe behov for en egen imam å prate med. Det er heller vanlig å gå til nettsteder med religiøse spørsmål.

– Mange opplever ofte at disse imamene er svært tradisjonelle og preget av kulturen fra deres opprinnelige hjemland. Derfor kan noen føle at han ikke har forutsetninger for å forstå norske ungdommers livssituasjon.

Da Eidhamar gjorde intervjuene til forskningen sin avsluttet han alltid med det samme spørsmålet: «Hadde du svart det samme dersom en imam hadde spurt deg?».

– Veldig mange sa de ikke hadde turt å si det samme til en imam som til meg. Det er vanskelig for dem å snakke med en imam om for eksempel tvil eller såkalte syndige tanker. De har gjerne svært stor respekt for imamen som en bønneleder, men nettopp på grunn av respekten kan det bli vanskelig for dem å åpne seg.

LES MER: En feltlivssynshumanist – 25.000 soldater

Tro og råd

Karrar Al-Amri kjenner igjen at det er grenser for hva man kan snakke med en imam om, men mener det egentlig skulle vært motsatt.

– Man skal kunne snakke med en imam og være mer åpen med han enn noen andre. Er man i vanskeligheter skal man kunne søke råd og så videre.

Eidhamar peker også på at mange imamer ikke har noe form for opplæring i psykologi.

– Mange vil lettere kunne åpne seg for en som har mellommenneskelig forståelse, og som ikke bare bedømmer ut fra religiøse kriterier i Koranen og Hadit, tror religionsviteren.

For Al-Amri som troende muslim er det viktig for ham å prate med noen om nettopp troa si.

– Jeg vil kunne diskutere det religiøse, politiske, sosiale og vanskelige. Vi studenter skal ha roller i samfunnet i fremtiden, og det er viktig at vi på veien møter en imam som har kunnskap om Koranen, men også om samfunnet vi lever i.

Kvalitet og troverdighet

Studentprest Naterstad forklarer at studenter som kommer til henne med ulike samtaler.

– Noen vil gjerne ha et ja- eller nei-svar basert til de utfordringene de står i basert på for eksempel Bibelen eller Koranen. For andre handler det om å få hjelp til å leve i det paradokset livet er, og bruke samtalen til å finne sin egen myndighet. For noen er det en prest, for andre er prester de skumleste i verden, når livet utfordrer.

Tror du grunnen til at studenter oppsøker deg uavhengig av livssyn har med din og deres norske identitet å gjøre?

Jeg tror det handler mye mer om kvalitet og troverdighet, enn om trostilhørighet eller etnisitet.

Naterstad ønsker en studentimam fordi det vil avspeile det mangfoldet som finnes på læresteder i Oslo, og fordi de som studerer nå er samfunnsbyggere om noen år.

LES OGSÅ: Heier frem feministisk moské

Uformelt

Gjør vår trang til å være et mangfoldig samfunn noen ganger at vi blir litt overivrige med tanke på behovene som er der, Levi Eidhamar?

– Jeg tror at det finnes en forskjell her. Feltimam og imamer på sykehus handler om mer formelle situasjoner hvor det er svært viktig å ha likebehandling. I et studentmiljø er det ikke så formelt, og studentene er i en litt annen situasjon enn for eksempel eldre, tradisjonelle muslimer.

Eidhamar tror kanskje unge, norske muslimer føler at en imam som har kommet til Norge som voksen vil ha vanskeligere for å forstå dem.

– Hadde du hatt imamer som var født og oppvokst i Norge, og så tatt imamutdanning og for eksempel psykologi som fag – da tror jeg den personen ville hatt mer å si for studentene. Men så langt er det få av dem.

Muslimsk studentsamfunn hadde ikke mulighet til å uttale seg før avisen gikk i trykken.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion