Høyre krever milliarder til Forsvaret

Alt før landsmøtet neste helg åpner, er en lokal oppmarsj for å styrke forsvaret blitt vinneren:

Et flertall av fylkeslagene foreslår uttalelser der de vil ha inn et forpliktende «BNP-mål» som i praksis innebærer massive, årlige milliardinnsprøytninger i norsk forsvar.

I bunken av resolusjonsforslag er opprustning av forsvaret fullstendig dominerende. Alle fylkeslag – minus tre – signaliserer til toppene i sitt eget regjeringsparti krav om stor forsvarssatsing.

Forsvars-BNP – mot BNI-bistand?

Fra sidelinjen merker støttepartiet KrF seg de nye strømningene i partiet til statsminister Erna Solberg. For under forhandlingsthrilleren om statsbudsjettet i fjor høst sloss både KrF og Venstre for et annet idealmål: Reell 1 prosent av Norges BNI til bistand.

– Vi kommer i tiden fremover – og det handler faktisk også om sikkerhetspolitikk – fortsatt til å jobbe for BNI-målet for bistand som den viktige prosenten, sier fungerende KrF-leder Dagrun Eriksen.

LES OGSÅ: Høyre-topp lover bedring for ideelle helseaktører

Anslag: 17 milliarder ekstra

Alt i fjor vår var det forsvarsrop i landsmøtesalen. Da var flere på grasrota i det tradisjonelle trygghetspartiet skremt over Russlands nye opprustning og aggresjon.

Få måneder senere kom forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen på banen med varsko til politikere: Et «troverdig og relevant» forsvar krevde økte bevilgninger. I resolusjonsforslagene viser mange av Høyres fylkeslag til forsvartsjefens advarsel og de kobler inn en målstørrelse:

Det vedtatte målet fra NATO-toppmøtet i Wales i 2014 om å løfte landenes forsvarsbudsjetter til 2 prosent av BNP innen 2025. For Norge vil det da handle om store summer fra statsbudsjettet – fordi forsvarsbudsjettet i dag bare utgjør 1,5 prosent av BNP.

Stavanger Aftenblad skrev i fjor høst vil det måtte settes av 17 milliarder kroner statsbudsjettkroner ekstra hvert av de ti neste årene for å nå NATOs BNP-mål.

Blått «idealmål» for forsvar

Men hele 11 fylkeslag i Høyre vil ha en slik satsing på plass – selv om det koster statskassen flesk. Vårt Land har gjennomgått uttalelsene, der sentrale fylkeslag vil mener handling må til selv om det er «konjunkturnedgang og betydelig press på økonomien».

Det mangler ikke på viljeserklæringer: Forsvaret må igjen ha «fast og robust tilstedeværelse» lokalt. Forsvaret må «vitaliseres», «må prioriteres», «etterslep må rettes opp». For Forsvaret er i en «alvorlig situasjon».

I tillegg protesteres det kraftig mot å redusere Heimevernet fra 45.000 til 12.000 soldater. Ett fylkeslag foreslår for øvrig å utstyre heimevernssoldater med skuddsikre vester, blant annet for å sikre oss mot terror.

LES OGSÅ: Irak-invasjonen for 13 år siden fødte et monster

KrF gjør seg sine tanker

KrF-leder Dagrun Eriksen sier hun hilser forsvarsdebatt velkommen og poengterer at også KrF nylig drøftet forsvar og sikkerhet på landskonferansen i januar. Og hun vil ikke blande seg inn i Høyres landsmøtedebatt.

Men om Høyres prosess skulle lede til at fremtidige budsjettrunder inneholder nytt BNP-krav om noe ganske annet enn bistand, gjør hun seg sine tanker:

– Jeg forventer at Høyre – med sine høyrebriller – tar i bruk virkemidler fra andre sammenhenger: La kvalitet og innhold bety mer enn prosentandel. Dette er jo et svar KrF ofte har fått høre når vi kjemper for kvalitet og innhold, sier Eriksen.

LES OGSÅ: Erna går mot sine egne og forsvarer kontantstøtten

Forsvarsopprør?

Nestleder Bent Høie og de andre i partiledelsen må finne en måte å møte ønskene fra grasrota på under landsmøtet.

– Viser forslagsbunken et forsvarsopprør i Høyre?

– Nei, det er uttrykk for et sterkt forsvarsengasjement, som blir viktig under landsmøtet. Engasjementet handler om to ting: Vi skal behandle langtidsplanen for forsvaret og dessuten få vist at det er viktig å satse på forsvaret i urolige tider, svarer Høie.