Avslaget er kort:
«Klage fra Norges Kristne Råd over avslag på søknad om forslagsrett for oppnevning av nemndmedlemmer til Utlendingsnemnda 2017-2020 tas ikke til følge», melder Justisdepartementet etter at klagen ble behandlet av Kongen i statsråd nå i november.
Med andre ord; en samlet Solberg-regjering sa nei til Norges Kristne Råds (NKR) ønske.
Hvert fjerde år oppnevnes hele 360 leke nemndmedlemmer til Utlendingsnemnda (UNE), ankeorganet i utlendingsforvaltninga. Norges Kristne Råd er en paraplyorganisasjon for 20 kirkesamfunn. Med Den norske kirke, Den katolske kirke og Pinsebevegelsen som de største medlemssamfunnene, har NKR nesten fire millioner nordmenn i ryggen. Derfor mener NKR at de bør innlemmes i gruppen av organisasjoner som har mulighet til å foreslå nemndkandidater til UNE. De søkte Justisdepartementet, fikk avslag og klagde.
LES OGSÅ: Prest reagerer på å ikke bli trodd i konvertitt-sak
Religiøse
I dokumentet som ligger til grunn for behandlingen av klagesaken i Kongen i statsråd, skriver innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at klagen avvises av to grunner:
Norges Kristne Råd har i vedtektene ingen konkret formulering knyttet til at rådet skal arbeide «på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet».
«Dersom klagen tas til følge vil et stort antall religiøse organisasjoner, som har engasjert seg i migrasjonsfeltet, kunne anses som kvalifisert til å få forslagsrett. Vi anser det å være på siden av lovgivers intensjon, jf. justiskomiteens forarbeider til loven.»
Generalsekretær Knut Refsdal i NKR finner avslagsargumentene noe underlige, særlig det siste:
– Fordi rådet nettopp representerer bredden, ville det vært naturlig å la oss få forslagsrett. Vi representerer ganske mange.
Refsdal finner det derfor vanskelig å tro på Listhaugs skremselsargument.
I dag er det Utlendingsforskriften som regulerer hvilke humanitære organisasjoner som har rett til å foreslå nemndmedlemskandidater til UNE:
«Departementet fastsetter også hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere.»
LES OGSÅ: NOAS: – UDI må lytte til asylsøkerne også
Anker
De som får avslag på søknaden om asyl i Norge, anker i hovedsak vedtakene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) inn for Utlendingsnemnda. Mange ankesaker blir avgjort av nemndleder alene, men en rekke saker blir også behandlet i nemnd, av to leke nemndmedlemmer samt nemndleder. De vanskeligste sakene går i stornemnd, tre nemndledere og fire leke nemndmedlemmer.
I letingen etter egnede menn og kvinner, henvender Justisdepartementet seg til fire aktører, Utenriksdepartementet, Juristforbundet, fylkesmennene — og humanitære organisasjoner. NKR vil inn i den siste gruppen.
– I disse kirkesamfunnene foregår det mye arbeid og finnes et stort engasjement på flyktning-, asyl- og innvandringsområdet. På dette området representerer NKR det store fellesskapet, skriver generalsekretær Knut Refsdal i klagen til departementet.
LES OGSÅ: 1.600 somaliere kan bli sendt ut
– Overser
Fire kirkelige organisasjoner er innlemmet i gruppen «humanitære organisasjoner» og jobber nå med å finne egnede nemndkandidater. Disse fire er Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, Caritas, Kristent interkulturelt arbeid og Stefanusalliansen.
Generalsekretær Refsdal mener departementet overser hva NKR faktisk gjør på flyktning-, asyl- og innvandringsområdet. I klagen skriver han at rådet har en fulltidsansatt som «arbeider på dette området», og at saker knyttet til flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet har vært en viktig del av rådets arbeid helt siden opprettelsen i 1992.
LES VIDERE: Er pålagt å lytte til trossamfunn
Sjekk
– Sjekket ikke departementet rådet godt nok da de avslo søknaden og klagen?
– Det skal jeg ikke mene noe om.
Refsdal understreker at rådet ikke er bedre skikket til å foreslå nemndkandidater enn de kirkelige organisasjonene som har en slik rett i dag.