Hindret
 tvangs
giftemål

Utgangspunktet er dystert: En ung mann i 20-årene dreper sønnen til en nabofamilie etter­ langvarig krangel mellom familiene­ om tilgang til vann til jordbruksformål. Drapsmannen rømmer, men vil senere vende tilbake til landsbyen, og det må finnes en løsning for å unngå en spiral av æresdrap.

Noen ganger blir slike saker løst ved at drapsmannens familie tilbyr en kvinne fra sin egen familie som ektefelle til en mann fra offerets familie. Det er gjerne­ en ung jente som da må gifte seg med en eldre mann. Slik blir æresbalansen mellom familiene­ til en viss grad gjenopprettet.

Holder ikke

– Et slikt tvangsekteskap har mange problematiske sider. For det første bryter det med menneskerettighetene at hun må gifte seg uten samtykke. Dessuten blir det ofte bare en midlertidig løsning, fordi man ikke har ordnet opp i kjernen for konflikten, sier Sayed Tamim og Jalal Muzghan.

De to afghanerne jobber i et samarbeidsprosjekt med Kirkens­ Nødhjelp: Religious Actors for Peace (RAP), religiøse aktører for fred.

Det er et langsiktig prosjekt som går ut på å samle og kurse­ religiøse ledere i et freds- og forsoningsprosjekter flere steder i landet, blant annet i Faryab-provinsen der norske styrker var aktive­ i ISAF-operasjonen inntil for et par år siden.

LES OGSÅ: Religiøs leder giftet seg med seksåring

Erstatning

Det var dette prosjektet som førte til at familiene i samråd med religiøse ledere ble enige om at i stedet for å «betale» for et drap ved å tilby en kvinne­ til giftermål, så ble det gitt en erstatning­ og inngått avtale­ om forsoning der partene lover å ikke angripe hverandre igjen.

– Håpet er at dette kan hindre en hevnspiral. Sjansene er i alle fall større for at en slik type avtale­ kan holde, enn den tradisjonelle, mener Tamim og Muzghan.

Forsoningsmodellen er basert på at religiøse, det vil si muslimske, ledere er svært innflytelsesrike aktører i det afghanske samfunnet. De sitter på kunnskap og informasjon, nyter generelt høy tillit og har særlig på landsbygda stor makt og innflytelse. Når de går inn som meglere i lokale konflikter, kan det gi gode resultater med riktige holdninger.

LES OGSÅ: Hva koster det å vise at Norge stiller opp for Nato når USA ber om det? I Afghanistan er prislappen rundt 20 milliarder kroner.

Viktig arbeid

– Verden er opptatt av Taliban og om det blir en overordnet fredsavtale i Afghanistan, men like viktig er aktivt freds- og forsoningsarbeid for å løse lokale konflikter, påpeker­ assisterende direktør Arne Strand ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

Søndag startet NRK dramaserien Nobel om norske soldaters innsats i Afghanistan. Strand mener at arbeid som det Sayed Tamim og Jalal Muzghan fronter, kan være både viktigere og modigere­ i et land gjennomsyret av vold og konflikt på alle nivåer.

– Slike tiltak bidrar positivt, ikke minst ved å gi kvinner bedre­ representasjon og større rettferdighet. En dreining mot økt bruk av religiøse ledere tror jeg er riktig vei å gå. Håpet er at noen av disse lederne tar et utvidet ansvar­ og knytter kontakter så det kan få betydning også utover­ det lokale, sier Arne Strand.

LES ANMELDELSEN AV NOBEL: Det er sjelden vi ser et norsk drama som er like aktuelt som NRKs nye storsatsing

Kurs i forsoning

Programmet startet med at et 20-talls ledere ble kurset i hvilken rolle de som religiøse aktører kan spille i forsonings- og fredsprosesser. Det ble diskutert ulike fortolkninger av islam, og det ble vist eksempler fra flere land på hvordan islam som religion er forenelig med demokrati og fredsbygging.

Hittil er 450 religiøse ledere fra ulike etiske grupper og retninger av islam kurset, hvorav rundt 90 er kvinner. Det er gjennomført studiereiser til Malaysia, Tyrkia og Bosnia. Sayed Tamim og Jalal Muzghan forteller om en i dobbelt forstand lang reise for mange:

– Først gikk flere mannlige religiøse­ ledere ut i protest da kvinner skulle delta på kurs i samme rom som dem. Etter hvert godtok de at kvinner fikk sitte der med mannlige ledsagere. Til slutt ble det også aksept for at kvinner kan delta på egen hånd.

Svakt rettssystem

– Dere viser til avtaler mellom partene etter et drap for å hindre voldsspiral og æresdrap, men er det ikke rettsvesenet som skal stille en drapsmann til ansvar?

– Ideelt sett; ja, men rettssystemet i Afghanistan er svakt utbygget­ og preget av korrupsjon­. Prosessene kan koste dyrt og ta årevis før de kommer opp. I mellomtiden er faren stor for nye overgrep og drap. Folk stoler ikke på at rettsvesenet vil gi dem rettferdighet, og velger heller å gjøre opp selv, sier Sayed Tamim.

Jalal Muzghan forteller at de som prosjektledere ikke tar parti­ i saker, men at deres oppgave er å formidle at konfliktene kan vokse­ seg enda verre og mer voldelige uten forsoning og kompromisser for å finne løsninger.

LES OGSÅ: Få barneekteskapssaker blant asylssøkere i Norge

Gir resultater

Eksterne rapporter viser at tvangs- og barneekteskap har minket i de landsbyene der prosjektet jobber aktivt­ med problemer som æresdrap, vold og overgrep, og der kvinner tas aktivt inn i for
soningsarbeidet.

• 280.000 afghanere har mottatt hjelp gjennom Kirkens Nødhjelps program.

• Over 60 prosent av beboerne i landsbyene der organisasjonen jobber, sier at landsbystyret fungerer bedre nå enn før.

• Over 300 kvinner har blitt inkludert­ i lokale råd, shuraer.

• Det rapporteres om 10 prosent bedre avlinger for bønder som har mottatt hjelp.

• Beboerne har i gjennomsnitt 25 prosent mer i inntekt enn i lignende landsbyer.