Skikker fra andre kulturer blir ofte sammenliknet med våre egne. Den svenske samfunnsdebattanten Ulla Lundegård stilte spørsmål om hvorfor svenskene reagerer med avsky på polygami, mens mange selv lever med mange partnere i løpet av livet. Andre sammenlikner æresdrap med norske menns partnerdrap, og hodeplagg som hijab med norske koneskaut som var brukt før i tiden.
Sosialantropolog og midtøsten- ekspert Unni Wikan snakket ned slike sammenlikninger på programmet «Verdibørsen» på NRK P2 i helgen.
– Vi prøver bare å få fram at vi er så like! Det er som at vi ikke klarer å akseptere hverandre hvis vi er ulike. Vi kommer ikke videre i integreringsprosessen, med mindre vi innser at her er det snakk om til dels ulike typer moral og praksis, sa hun i programmet.
Wikan synes forskjellene er for store til å kunne sammenlikne, og snakket blant annet om sammenlikningen mellom partnerdrap og æresdrap, som Vårt Land skrev om 3. oktober i år.
– Jeg er enig i at krenket ære kan være motiv for at norske menn dreper partnere, men ved æresdrap er det jentas egen familie som dreper henne fordi hun har krenket den kollektive æren. Det er en helt annet handling enn partnerdrapene vi kjenner fra egen kultur, sa Wikan.
Identifikasjon
Professor i midtøstenstudier, Birgit S. Thorbjørnsrud, mener vi forstår hverandre bedre om vi sammenlikner skikker.
– Ved å sammenlikne med vår egen kultur kan vi identifisere oss med hva andre folk gjør, selv om vi ikke selv ønsker å gjøre det samme, sier hun, og poengterer hvor viktig det er å se både på likheter og forskjeller for å lære mer av sammenlikningene.
– Vi må motarbeide den sterke tanken om at alt som handler om muslimer, kun handler om muslimer.
Professoren er opptatt av motivene bak skikkene. For eksempel kan partnerdrap også handle om ære, selv om vi ikke bruker det ordet,
– Om det er partneren som dreper, i stedet for hennes egen familie, betyr ikke at det ikke dypest sett handler om gjenvinning av ære og kontroll, sier hun.
Dømmende
– Motivet for koneskautet var å vise at en var gift. I dag er hijaben en identitetsmarkør som viser at man er en muslim, påpeker Unni Wikan.
– Man kan selvsagt spørre om kvinnene med koneskaut er undertrykt, på samme måte som vi kan spørre om muslimske kvinner føler seg undertrykt i hijab. Faren ved en slik sammenlikning er å peke på at «vi har lagt det bak oss, derfor må muslimene også legge det bak seg», svarer Thorbjørnsrud.
Hun mener også polygami i andre kulturer har grunnleggende likheter med når nordmenn har flere partnere.
– Forskjellen er at polygami som islamsk skikk reguleres juridisk og gir en mann dominerende rettigheter, men i praksis kan maktforhold variere, sier hun.
Lundegård i Sverige sier at hun trakk sammenlikningen mellom muslimers polygami og svenskers partnerbytte for å få i gang en diskusjon om hvordan man forholder seg til problematikken. Hun understreker at hun på ingen måte vil støtte polygami.
– Jeg ønsket å få fram hvor dømmende vi er overfor folk fra andre kulturer. Det er vel ikke sikkert man går fri fra undertrykkelse selv om bare en mann og en kvinne i et forhold, sier Lundegård til Vårt Land.
Mangfoldig
Anja Bredal er forsker ved NOVA, seksjon for forskning om Barndom, familie og barnevern, ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun mener det er viktig å sammenlikne skikker, men støtter Wikan i at «likhetene ofte overdrives som et svar på overdreven forskjellstenkning».
– Slike sammenligninger kan blant annet skape større forståelse. Problemet er at de som er kritiske til den totale forskjellstenkningen, ofte ender i den andre grøfta, sier hun.