Hatplakater på busser

Plakater av en jihadist som glorifiserer dreping av jøder kan snart sees på busser og t-baner i New York. Borgermesteren har forsøkt å stoppe kampanjen, uten å lykkes. Denne uken konkluderte en føderal domstol med at det er grunnlovsstridig å stoppe kampanjen, fordi et forbud bryter med ytringsfriheten.

Det er den kontroversielle, pro-israelske organisasjonen American Freedom Defense Initiative (AFDI) som vil henge opp plakaten som viser en mann tildekket med palestinaskjerf med teksten:

«Å drepe jøder er en tilbedelse som bringer oss nærmere Allah».

Sitatet påstår de kommer fra «Hamas MTV». Plakaten avslutter med slagordet: «Det er hans jihad. Hva er din?».

Igjen raser debatten: Hvor går ytringsfrihetens grense?

Uforsvarlig intoleranse

AFDIs leder, Pamela Geller, var svært fornøyd med dommen og skrev på Twitter:

«Dette er en triumf for ytringsfriheten.»

New Yorks borgemester, Bill de Blasio, mener derimot plakatens hatefulle beskjed bare fører til splittelse og stigmatisering.

– Mens de som står bak denne annonsen viser sin uforsvarlige intoleranse, kan vi andre som tvinges til å se deres budskap, trøste oss med at vi deler et bedre menneskesyn, sier en talsperson for de Blasio.

USA sliter allerede med hat rettet mot muslimer ifølge Det sørlige fattighetslovsenteret. De sporer opp ekstremistgrupper i USA og sier den har oppdaget en 60 prosent økning i antall anti-muslimske hatgrupper siden terroren 11. september.

Lov å krenke

I USA er det lov å krenke med ytringer, siden de ikke har det samme vernet mot hatefulle ytringer som mange europeiske land.

– Den eneste måten å stoppe en ytring på i USA er dersom man kan bevise at budskapet vil føre til nær stor sikkerhetsrisiko. Her har de ikke klart det og derfor kan ikke kampanjen stoppes, sier Anine Kierulf, postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Distriktsdommeren i New York, John Koeltl, som behandlet forsøket på å stanse kampanjen, mener myndighetene overvurderer plakatens påvirkningskraft når de tror den vil oppfordre til vold mot jøder eller muslimer.

– Det finnes ikke noe bevis for at å klistre disse annonsene på en buss vil trigge voldelige reaksjoner. Kampanjen er innenfor ytringsfriheten, selv om de er støtende, konkluderer dommeren.

Stoppet SD-film

I 2012 ble Sverigedemokratenes (SD) valgfilm nektet sendt av den svenske reklamefinansierte kanalen TV4. Kanalen hadde egentlig avtalt at de skulle sende SDs film, men trakk seg da de fikk se innholdet. Filmen viste blant annet en sekvens der en eldre dame med rullator kjemper mot kvinner i burka.

Budskapet var at pensjonistenes skattenivå må senkes. Det skulle finansieres via kutt i innvandring.

– Filmen strider mot demokratiparagrafen i radio- og radioloven, andre demokratiparagrafer og vår motstand mot hets mot folkegrupper, sa TV4.

Etter en omredigering og sladding fikk SD likevel vist deler av filmen.

Kan ikke forby innhold

Kierulf, ved Universitet i Oslo, kjenner ikke til at noen har forsøkt lignende kampanjer i Norge. Men selv om vi har et annet lovverk enn USA, er det ikke noen selvfølge at en slik kampanje ville blitt stoppet her, mener hun.

– Det er mange momenter som spiller inn om en ytring skal kunne stoppes. Vi kan ikke vite hva resultatet ville blitt uten å vite mer om konteksten. Men et argument kunne være at kampanjen ville hindre ro og orden, sier Kierulf.

Hun peker på at det vil være mulig å forby en kampanje også på grunn av politiske budskap, men forbudet må da være generelt.

– Man måtte for eksempel forby all politisk reklame på kollektivtrafikk. Men politisk ytringer, om hvordan samfunnet bør være, er generelt vanskeligere å forby enn andre ytringer, også i Norge.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Muslimer og jøder

Motstanden mot antisemittisme og muslimhets har flere ganger vist seg å være stor i Norge, som ved arrangementer som demonstrasjonene mot Pegida eller fredsringen rundt synagogen.

– Også i Norge finnes det folk som mener ytringsfriheten ikke bør begrenses på denne måten, sier Kierulf.