Harde skatteparadisfronter

I kjølvannet av Panama Papers-avsløringene har både politikere og næringslivsfolk sagt at åpenhet om tall og eierforhold er viktig for å hindre at selskaper og personer holder penger unna skattlegging. Skatten som betales, er de pengene som finansierer samfunnets fellesløsninger som skoler, sykehus, rettsvesen, veier og flyplasser.

Dette understreket påtroppende leder for ungdomsorganisasjonen Changemaker, Tuva Krogh Widskjold, da Stortingets finanskomité hadde høring forrige uke.

– Gratis helsevesen og utdanning er utrolig nok ikke gratis. Det er fullstendig avhengig av skattebidrag fra enkeltpersoner og selskaper, sa hun.

Widskjold mener at forslaget regjeringen har kommet med gjør Norge til en bremsekloss i stedet for en støtte til den internasjonale trenden for å kreve mer åpenhet som tiltak mot aggressiv skatteplanlegging.

– Det framstår som håpløst at selv om vi har fått helt klare eksempler på hvor store problemer slik skatteplanlegging utgjør, benytter vi ikke muligheten vi akkurat nå har til å endre systemet, sa Widskjold.

LES MER: – Oljefondet må ta tak i skatteparadiser

Mer skatteinnsyn

Temaet komiteen hadde høring om, er en oppfølging av en prosess som har pågått i OECD der Norge er et av 34 medlemsland. De senere årene har det kommet fram at flernasjonale selskaper som Google, Starbucks, og Apple flytter overskudd til skatteparadiser og betaler minimalt med skatt i land der de har virksomhet. OECD-landene har blitt enige om en tiltaksplan. Et av tiltakene er å kreve at selskaper må rapportere visse tall til skattemyndighetene i hvert land – ikke bare samlet sett, såkalt land-for-land-rapportering.

EU-kommisjonen har for sin del foreslått at tallene som sendes til skattemyndighetene skal være offentlige. Den norske regjeringen går inn for at tallene bare skal gå til skattemyndighetene og regnes som konfidensielle.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) støtter regjeringen.

– NHO er imot offentliggjøring. Det vil føre til økte administrative kostnader og strekke seg langt ut over formålet, som er utveksling av skatteopplysninger mellom lands myndigheter. Det er svært viktig at norske regler ikke går ut over det internasjonale samarbeidet, sa Ingebjørg Harto, direktør for næringspolitikk i NHO i høringen.

LES OGSÅ: Eva Joly: Norge underbygger skatteparadiser

Følg oss på Facebook og Twitter!

En nøkkel

Fra de andre høringsinstansene fikk regjeringen motbør.

– Kravet om at flernasjonale selskaper må rapportere sin økonomiske aktivitet er kanskje det mest virkningsfulle for å redusere ulovlig kapitalflukt. Men nøkkelfaktoren er at informasjonen må være åpen, sa Sigrid Klæboe Jacobsen i organisasjonen Tax Justice Network.

Leder for Norsk Redaktør­forening, Arne Jensen, mener forslaget strider mot det Stortinget har sagt før. Han viste til at en samlet utenrikskomite i fjor sa at utviklingspolitikken må bidra til økt finansiell åpenhet, og at land-for-land-rapportering og et selskapsregister vil være viktige verktøy, dersom de ble innført med krav til finansiell åpenhet.

– Det grenser til sivil ulydighet når Finansdepartementet kommer med et forslag som er så i strid med Stortingets forutsetninger, sa Jensen.

Changemaker understreket hvor viktig det er at informasjon om hva selskaper gjør, kommer fram i offentligheten.

– Det er lite sannsynlig at denne type systemendring hadde funnet sted dersom avsløringene vi så gjennom Lux Leaks og Panama Papers kun hadde blitt sendt konfidensielt til skattemyndighetene, sa Widskjold.

Olav Nordheim i Norsk Øko-Forum sa at det var avgjørende for at rapporteringen skal ha verdi at Stortinget får inn i lovforslaget at det er reelle regnskapstall som skal rapporteres.