Han flyktet til Norge for å leve livet som homofil

– Jeg ønsker å bo i Norge, for her har jeg ikke noe familie eller venner fra Syria. Jeg har en bror i Tyskland, men jeg vil være alene, for da kan jeg leve åpent, sier Raed Basha.

Han er syrisk flyktning, opprinnelig fra Palestina. Da han ble innkalt til militærtjeneste, bestemte han seg for å flykte.

I oktober søkte han om opphold i Norge på grunn av sin seksuelle orientering. Han er homofil, og bor til vanlig på et asylmottak i Vadsø. Denne uken er han i Oslo for å delta på Oslo Pride.

– Dette er min første pride, og et stort steg for meg. Jeg kan gå åpent rundt, delta på seminarer og forteller min historie til andre.

LES MER: Hareide deltar i Pride-paraden

Ny praksis

I 2015 søkte 68 asylsøkere om beskyttelse i Norge fordi de fryktet at de i hjemlandet ville bli forfulgt eller drept på bakgrunn av sin seksuelle orientering. 45 av dem fikk avslag. 23 fikk opphold.

Tidligere kunne lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle (LHBT) asylsøkere bli returnert til hjemlandet med en begrunnelse om at de kunne skjule sin seksuelle orientering.

I 2012 kom Høyesterett i Norge med en dom som gjorde det klart at det ikke lenger skulle være mulig.

LES MER: Feires i Oslo – bankes opp i Russland.

Stereotypier

– Utlendingsdirektoratet (UDI) har fått mer erfaring når det gjelder disse sakene. De gjør en bedre jobb enn tidligere, sier Deniz Akin, stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hun skriver doktorgrad om LHBT-asylsøkere. Hun mener UDI har fått mer kompetanse på området de siste årene, men at det likevel er ting å sette fingeren på.

– Fortsatt er en av de største utfordringene at asylsøkerne må ha kommet ut av skapet, og gjerne være såkalt «loud and proud». De må også gjerne innta en offerrolle, og legge frem en historie om at de har funnet kjærligheten etter at de kom til Norge, sier Akin.

LES MER: Om livet som muslim og skeiv

Frykter eksponering

Men åpenhet rundt seksuell orientering er ikke like naturlig for alle.

– Enkelte opplever det vanskelig å snakke åpent om en så privat ting. Det gjelder spesielt hvis det i asylintervjuet er en tolk med bakgrunn fra samme kultur og hjemland til stede, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Han forteller at mange har vokst opp med å høre at deres seksualitet er forkastelig. Noen risikerer også dødsstraff om noen i hjemlandet skulle få vite om det.

– Det tar tid å bygge tillit til det norske systemet. Vi har for eksempel en del tilfeller hvor den seksuelle orienteringen først blir kjent når personen har fått avslag, sier han.

LES MER: Religiøs oppslutning rundt Oslo Pride

Svart-hvitt

Etter dommen i 2012, i perioden januar 2013 til mai 2016, har 219 personer søkt asyl i Norge på bakgrunn av seksuell orientering. Av dem fikk 137 avslag, 82 fikk innvilget opphold.

Tallene er hentet fra UDIs manuelle telling, og UDI selv understreker at de kan inneholde feil.

Martinsen mener Høyesterett sin beslutning i 2012 om å ikke kunne returnere LHBT-personer til et hjemland hvor de må inn i skapet igjen var riktig, men reagerer på hvordan den innimellom tolkes.

– Enkelte asylsøkere, for eksempel fra Iran, sier at de uansett vil leve i skjul av hensyn til familien. Noen av disse har fått beskjed om at de da like godt kan returneres. Det er en utvanning av Høyesterett sin dom. Det er stor forskjell på det å leve skjult i Iran, og det å holde legningen sin skjult for familien, samtidig som man kan leve ut sin orientering i andre miljøer, sier Martinsen.

Han får støtte fra Akin ved NTUN.

– Å være i eller ute av skapet er ikke alltid en svart-hvitt-situasjon. Folk kan være åpne om sin seksualitet overfor noen venner, og skjule den for andre, sier Akin.

LES MER: – Vi kjenner alle en homofil

Livsstil

Raed Basha ser frem til å fortsette pride-festen i Oslo.

– Dette er min livsstil, og det er slik jeg vil leve. Hvorfor skal jeg skamme meg?

Han ser for seg et liv med mann og barn, og håper på permanent opphold. I mellomtiden skal han tilbake til mottaket i Vadsø.

– Jeg er litt nervøs. Ingen av de andre asylsøkerne i Vadsø vil godta meg for den jeg er. Likevel føles det tryggere enn noe annet alternativ. Jeg har tillit til norsk lov og politi.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Raed Basha er nervøs for fremtiden ved mottaket i Vadsø. Foto: Erlend Berge

– Følger instruksen

Utlendingsdirektoratet sier at søkernes opptreden ved retur er en viktig del av deres vurdering.

– UDI gjør grundige asylintervjuer i disse sakene, gjerne over to dager, og forsøker å skape en trygg atmosfære for søkeren slik at han eller hun kan forklare seg fritt og med egne ord, sier fungerende områdeleder i Utlendingsdirektoratet (UDI), Nina Skaugvolldal.

Hun forteller at direktoratet følger den instruksen de er forelagt av Justisdepartementet.

– Vi vurderer hvordan søkeren vil opptre ved retur, det er et eget moment ifølge instruksen vår. Hvis søkeren velger å leve åpent som homofil ved retur, må vi vurdere risikoen for forfølgelse knyttet til det. Hvis søkeren velger å leve i skjul og årsaken er at han eller hun frykter forfølgelse, kan søkeren ha rett til beskyttelse.

Skaugvolldal understreker at de aktivt jobber med å bli bedre på LHBT-situasjonen.

– Vi arbeider veldig grundig med disse sakene, og jobber hele tiden med å holde oss oppdatert på landinformasjon og situasjonen for LHBT-personer i de ulike landene. Vi kan selvsagt alltid forbedre oss, men jobber aktivt med begrepsbruk, kulturell forståelse, landinformasjon og rettslige vurderinger.