Gud står sterkt i øst

Mer enn et kvart århundre etter at det såkalte jernteppet falt, med Sovjetunionens påfallende kollaps, står gudstroen gjennomgående sterkt i Russland og 17 andre tidligere hovedsakelig kommunistiske østblokkland.

En omfattende intervjumåling viser at en medianverdi på 86 prosent rundt om i de 18 landene sier at de tror på Gud. I en håndfull av landene er gudstroen ekstremt utbredt:

I Georgia oppgir 99 prosent at de tror på Gud, og det samme gjør rundt 95 prosent i Armenia, Moldova, Romania og Bosnia.

Vantro tsjekkere

I motsatt ende av skalaen er det særlig to land som utmerker seg. I Tsjekkia oppgir knapt tre av ti at de tror på Gud, en betydelig lavere andel enn de 37 prosent nordmenn som til Norsk Monitor 2015–2016 svarte ja på spørsmålet «Tror du på Gud?». Det er dermed færre norske troende enn i det nest minst troende av de 18 tidligere østblokklandene, Latvia, der 44 prosent oppgir å tro på Gud.

Det er amerikanske Pew Research Center som i 2015 og 2016 intervjuet ansikt til ansikt 25.000 mennesker over 18 år i 18 land. Sekkebetegnelsen østblokkland er ikke helt presis, for blant de 18 sentral- og østeuropeiske landene er også det hovedsakeig greskortodokse Hellas tatt med.

Lite aktive

Målingen bekrefter at tiår preget av kommunisme, ateistisk propaganda og begrenset religionsfrihet i mange land, langt fra har klart å utrydde kristentroen. Men selv om andelen troende har økt sterkt og er høy, utøver relativt få troen aktivt:

Gjennomgående i de 18 landene oppgir bare én av ti av de ortodokse kristne at de går til kirken ukentlig, ber jevnlig og oppfatter kristentroen som en sentral del av livet. Mens religionssosiologen Grace Davie har karakterisert kristne i Vest-Europa som troende uten tilhørighet i menighet, kan de fleste kristne i Sentral- og Øst-Europa karakteriseres som troende og tilhørende, men i liten grad praktiserende.

57 prosent av alle spurte oppgir ortodoks kristendom som sin trostilknytning. 18 prosent er katolsk kristne, inklusive et flertall i Polen, Litauen, Ungarn og Kroatia. 14 prosent er agnostikere, ateister eller ikke noe spesielt.

Nasjonal stolthet

Blant flere interessante funn, er at de som bor i land der ortodoks kristendom er dominerende, i langt større grad enn i de andre landene oppgir å være svært stolt av sin nasjonalitet. I ortodokse land som Hellas, Georgia og Armenia sier åtte-ni av ti seg enig i et utsagn om at «vårt folk er ikke perfekt, men vår kultur er overlegen andres».

I de ortodokse landene er det også sterk støtte til statens rolle for å utbre religion. Mer enn en tredjedel i disse landene mener at myndighetene bør bidra til å utbre religiøse verdier og tro, og gi statsstøtte til de dominerende nasjonale kirkene.

I Armenia mener seks av ti at staten skal ha en slik aktiv rolle. Derimot mener et flertall i katolske land som Polen, Kroatia og Ungarn at religion skal holdes atskilt fra statlig politikk.

Russland buffer

Selv om det i mange av landene var utbredt misnøye med å være underordnet Sovjetunionen før sammenbruddet i 1991, ser en betydelig andel av innbyggerne i de ortodokse landene Russland som en viktig buffer mot Vesten:

Bortsatt fra i Ukraina, som har en pågående konflikt med Russland etter at Krim ble annektert for tre år siden, sier flesteparten i de ortodokse landene at «et sterkt Russland er nødvendig for å balansere innflytelsen fra Vesten». Selv i EU-landet Hellas mener sju av ti at et sterkt Russland er en nødvendig motvekt til Vesten.

Et flertall i alle de ortodokse landene (unntatt i Ukraina), mener at Russland har en forpliktelse til å beskytte ortodokse kristne i andre land.

LES MER: Jehovas vitner bannlyst fra Russland

Homofili-motstand

De ti ortodokse landene er også langt mer sosialkonservative, noen vil si reaksjonære, enn de katolske. For eksempel svarer 85 prosent av voksne russere at homofile handlinger er moralsk galt. Oppfatningen er sterkest blant kristne, men også blant ikke-kristne russere mener tre av fire at homofili er galt og åtte av ti at det ikke bør aksepteres av myndighetene.

I sterkt katolske og moralkonservative Polen, sier til sammenligning knapt halvparten av befolkningen at homofili er moralsk galt. Fire av ti katolske polakker aksepterer homofili.

Også i kvinnesynet er det lite liberale holdninger i de ortodokse landene. Minst fire av ti mener at dersom arbeidsledigheten er høy, så må menn gå foran i køen for å få jobbene. I de ortodokse landene er det gjennomgående flere som mener at kvinnen har hovedansvar for barna, og må underordne seg mannen.

Demokrati

Det hersker en utstrakt Sovjet-nostalgi i de tidligere sovjetrepublikkene, bortsett fra i de baltiske landene. Både i Moldova og Armenia mener et flertall det har vært skadelig for dem at Sovjetunionen ble oppløst. Selv i Ukraina føler én av tre det slik.

Hva så med oppslutning om demokratiet? Et flertall i 11 av 18 land mener at demokrati er den foretrukne styreform, men bare i Hellas og Litauen er det et solid flertall som mener dette. I land som Bulgaria, Hviterussland, Russland og Moldova, mener minst én av tre at en ikke-demokratisk regjering i visse tilfeller kan være å foretrekke.

LES OGSÅ: Her er det farligst å tro