Gjør spesialprest-test

Denne uken er den siste av åtte uker som verdensarvprest i Geiranger for Morgan Berg.

– Jeg håper virkelig det er en stilling som blir stående. Jeg har blitt godt mottatt og er overrasket over hvor stort behov det er for en prest i Geiranger om sommeren, sier han.

Rundt 220 mennesker bor i Geiranger. I løpet sommeren kan imidlertid nærmere 700.000 mennesker være innom stedet som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. I tillegg til de fastboende kommer flere hundre personer for å jobbe på hoteller og andre bedrifter, og på én dag kan det være rundt 7.000 turister på besøk.

Spesialprester

Da Vårt Land i fjor vår gjorde en opptelling, fantes det nærmere 400 spesialpreststillinger i Den norske kirke. Det var alt fra sykehusprester til pilegrimsprest, fjellprest og lufthavnprest. Biskop Olav Øygard advarte og sa at spesialpreststillinger kan gjøre det verre for lokalmenigheter å rekruttere egen prest. Øygard understreket at han har et kirkesyn som går ut på at det viktigste i kirken, er det som skjer i lokalmenigheten.

Den danske prestelæreren Marie Hedegaard Thomsen har i Kristeligt Dagblad uttalt at spesialprestene betjener få mennesker sammenlignet med menighetsprestene, og blir en «glasur på kaken» som kirken bruker store ressurser på.

I Møre bispedømme ser de det ikke slik, men prest Morgan Berg sier at han er enig i at det som skjer i lokalmenigheten er viktigst.

– Jeg tror ikke jeg hadde likt denne jobben så godt hvis jeg ikke hadde hatt gudstjenester hver søndag og mange vielser. Det er først og fremst lokal­befolkningen og de sommer­ansatte som blir kjent med meg og kommer til gudstjeneste, der det handler om ord og sakrament. Det er der hjertet i min tjeneste ligger, sier han.

Når man er utenfor sin vante situasjon, åpner mange opp for erfaringer og opplevelser som ikke er like naturlige i hverdagen.

Ida Marie Høeg, professor

Turistmål

Initiativet til verdensarvpresten kom fra Svein Runde, prost i Austre ­Sunnmø­­re. Han har vært sokneprest i ­området og mener at behovet for en prest om sommeren er stort.

– Dette er indrefileten i Norge. Mange turister kommer til Norge fordi de skal til Geiranger. Da er det viktig at vi ikke bare har en død kirkebygning i landskapet, sier Runde.

I Geiranger har folk ikke vært vant til å ha egen prest.

– Nå er det en prest som bor der, går i miljøet og er synlig. Han har fått god kontakt både med fastboende, de som er ansatt i næringslivet og de som er sporadisk innom, sier Runde.

Prosten tror sjansen er stor for at det blir verdensarvprest i Geiranger neste sommer også, men avgjørelsen tar Møre bispedømmeråd. Runde forteller at pengene er hentet fra programmet «Veien til prestetjeneste», som skal motivere og forberede studenter til et liv som prest. I sommer fyller en prestestudent Morgan Bergs oppgaver i Spjelkavik, der Berg er kapellan ellers i året.

LES OGSÅ: Skrangler sammen til prestelønn i utkant-Norge

Åpnere

Spesialprester er ikke noe nytt fenomen, men det har blitt flere av dem, ifølge professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Ida Marie Høeg. Kirken har i mange hundreår hatt feltprester, man har hatt lenge fengselsprester og sykehusprester, og etter hvert student- og ­sykehjemsprester. Nå er spekteret utvidet enda mer. Høeg ser det som et uttrykk for at kirken ­ønsker å gjøre kristendommen aktuell der folk er, og at man har sett både i Norge og ­andre steder i verden at fritid, ferie og turisme lett lar seg kombinere med religionsutøvelse.

– Når man er utenfor sin egen, vante situasjon, ser man ting på litt andre måter og åpner opp for erfaringer og opplevelser som det ikke er like naturlig å gjøre i hverdagen. Det tror jeg er noe av grunnen til at vi får pilegrimsprester, verdensarvprester, brygge­prester og lignende, sier Høeg.

– Kan spesialprester bevege kirken bort fra kjernen?

– Jeg tror dette lar seg kombinere, sier Høeg.