ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Gjør det mer komplisert å gifte seg

APs største partilag vil frata trossamfunn vigselsretten. – Løser ingen problemer, mener leder i fagforbundet TeoLOgene.

ANNONSE
ANNONSE

Vigsler

  • I 2015 ble det inngått 8 565 vigsler i Den norske kirke, mot 7 570 vigsler i regi av offentlig myndighet, i all hovedsak hos tingrettene.
  • De resterende vigsler er foretatt hos andre tros- og livssynssamfunn (1 849) eller i utlandet (4 754, av disse om lag 850 hos Sjømannskirken).
  • Kilde: Kirkerådet
Nyhet

Heller ikke Presteforeningen ønsker endringer i dagens ordning.

– Dersom dette blir praktisk politikk, blir det mer komplisert å gifte seg, sier leder Stig-Jørund B. Arnesen i det LO-tilknyttede fagforbundet TeoLOgene.

NTB meldte på onsdag at Oslo Arbeidersamfunn foreslår at trossamfunn ikke lenger bør ha vigselsrett. Bare sivil ekteskapsinngåelse skal være juridisk gyldig, mener de.

Oslo Arbeidersamfunn er det største lokallaget i Arbeiderpartiet og en del av Oslo Arbeiderparti.

LES OGSÅ: 1.139 meldte seg ut etter ny vigselsliturgi

Ulikt syn på ekteskapsinngåelse

– Det å gifte seg er en handling med juridisk betydning. Det er på høy tid at Norge som et moderne og sekulært samfunn, skiller denne handlingen fra religiøse handlinger. Særlig fordi ulike trossamfunn kan ha ulikt syn på hva ekteskapsinngåelse innebærer, og ulikt syn på, og aksept for skilsmisse, heter det i et forslag som partilaget vil at landsmøtet skal ta stilling til.

Dette vil gjøre slutt på en løpende debatt om hvilke religiøse og ikke-religiøse virksomheter som bør eller ikke bør ha vigselsrett, mener partilaget.

– Med dette vil det være samfunnet helt uvedkommende hva slags privat seremoni ekteparet måtte ønske å ha i tilknytning til ekteskapsinngåelsen, heter det i forslaget.

Ikke noe nytt

Leder i TeoLOgene, Stig-Jørund B. Arnesen, er på sin side usikker på hva forslaget egentlig er ment å løse.

– At trossamfunn ikke ønsker å vie alle som staten åpner opp for at kan vie seg, er ikke noe nytt. Men de som vil gifte seg får jo anledning til å gjøre det andre steder. I Den norske kirke skal det dessuten en del til for ikke å bli gift av en prest.

Også når det gjelder andre trossamfunn, ser ikke Arnesen hva slags problemer partilaget ser for seg.

– Tvangsekteskap er uansett ikke greit. Staten har i dag en viktig rolle med tanke på hvordan ekteskapsinngåelse foregår. Det er til syvende og sist staten som vurderer om paret tilfredsstiller ekteskapsvilkårene, sier han.

LES OGSÅ: Søker kone nummer to på nett

Gjør tilgangen dårligere

At man kan ha en forbønnshandling i kirken uavhengig av den rent juridiske biten, er et argument partilaget har helt rett i, mener Arnesen.

– Men for dem som ønsker en kirkelig vigselshandling i tillegg, blir det mer komplisert å gifte seg. Man får jo et ekstra obligatorisk steg å forholde seg til. Jeg synes dessuten det er unødvendig at alle blir tvunget til å inngå ekteskap på én bestemt måte, sier han.

– Hvorfor er vigselsretten viktig for Den norske kirke å beholde?

– At kirken kan møte folk i store livsriter, er med på å understøtte folkekirken og gjøre den viktig i folks liv. Dessuten har vi en unik utbredelse i landet.

Ingen tungtveiende grunner

I Presteforeningen ønsker de at dagens ordning hvor tros- og livssynssamfunnene har vigselsmyndighet videreføres.

– Den juridiske side av ekteskapsinngåelsen er et statlig anliggende, men det har hittil vært praksis at trossamfunn har utøvet deler av vigselsmyndigheten, særlig selve ekteskapsinngåelsen.

Presteforeningen ser ingen tungtveiende grunner til at dagens ordning må opphøre. De viser til at prøvingen av ekteskapsvilkårene foretas av offentlige myndigheter.

Ønsket borgerlig vigsel

– Tros- og livssynssamfunnenes vigselsmyndighet er begrenset til å forestå den ekteskapsstiftende handlingen, skriver leder Martin Enstad i en tekstmelding til Vårt Land.

Fra det offentliges side har det ved flere anledninger vært drøftet å avvikle tros- og livssynssamfunnenes rett til å vigsle. Da Stålsett-utvalget i 2013 la fram sitt forslag til en mer helhetlig offentlig tros- og livssynspolitikk ønsket et flertall obligatorisk borgerlig vigsel, før ekteparene eventuelt får en velsignelse i kirken etterpå.

Publisert: 17. mars 2017
ANNONSE
Nyhet

Heller ikke Presteforeningen ønsker endringer i dagens ordning.

– Dersom dette blir praktisk politikk, blir det mer komplisert å gifte seg, sier leder Stig-Jørund B. Arnesen i det LO-tilknyttede fagforbundet TeoLOgene.

NTB meldte på onsdag at Oslo Arbeidersamfunn foreslår at trossamfunn ikke lenger bør ha vigselsrett. Bare sivil ekteskapsinngåelse skal være juridisk gyldig, mener de.

Oslo Arbeidersamfunn er det største lokallaget i Arbeiderpartiet og en del av Oslo Arbeiderparti.

LES OGSÅ: 1.139 meldte seg ut etter ny vigselsliturgi

Ulikt syn på ekteskapsinngåelse

– Det å gifte seg er en handling med juridisk betydning. Det er på høy tid at Norge som et moderne og sekulært samfunn, skiller denne handlingen fra religiøse handlinger. Særlig fordi ulike trossamfunn kan ha ulikt syn på hva ekteskapsinngåelse innebærer, og ulikt syn på, og aksept for skilsmisse, heter det i et forslag som partilaget vil at landsmøtet skal ta stilling til.

Dette vil gjøre slutt på en løpende debatt om hvilke religiøse og ikke-religiøse virksomheter som bør eller ikke bør ha vigselsrett, mener partilaget.

– Med dette vil det være samfunnet helt uvedkommende hva slags privat seremoni ekteparet måtte ønske å ha i tilknytning til ekteskapsinngåelsen, heter det i forslaget.

Ikke noe nytt

Leder i TeoLOgene, Stig-Jørund B. Arnesen, er på sin side usikker på hva forslaget egentlig er ment å løse.

– At trossamfunn ikke ønsker å vie alle som staten åpner opp for at kan vie seg, er ikke noe nytt. Men de som vil gifte seg får jo anledning til å gjøre det andre steder. I Den norske kirke skal det dessuten en del til for ikke å bli gift av en prest.

Også når det gjelder andre trossamfunn, ser ikke Arnesen hva slags problemer partilaget ser for seg.

– Tvangsekteskap er uansett ikke greit. Staten har i dag en viktig rolle med tanke på hvordan ekteskapsinngåelse foregår. Det er til syvende og sist staten som vurderer om paret tilfredsstiller ekteskapsvilkårene, sier han.

LES OGSÅ: Søker kone nummer to på nett

Gjør tilgangen dårligere

At man kan ha en forbønnshandling i kirken uavhengig av den rent juridiske biten, er et argument partilaget har helt rett i, mener Arnesen.

– Men for dem som ønsker en kirkelig vigselshandling i tillegg, blir det mer komplisert å gifte seg. Man får jo et ekstra obligatorisk steg å forholde seg til. Jeg synes dessuten det er unødvendig at alle blir tvunget til å inngå ekteskap på én bestemt måte, sier han.

– Hvorfor er vigselsretten viktig for Den norske kirke å beholde?

– At kirken kan møte folk i store livsriter, er med på å understøtte folkekirken og gjøre den viktig i folks liv. Dessuten har vi en unik utbredelse i landet.

Ingen tungtveiende grunner

I Presteforeningen ønsker de at dagens ordning hvor tros- og livssynssamfunnene har vigselsmyndighet videreføres.

– Den juridiske side av ekteskapsinngåelsen er et statlig anliggende, men det har hittil vært praksis at trossamfunn har utøvet deler av vigselsmyndigheten, særlig selve ekteskapsinngåelsen.

Presteforeningen ser ingen tungtveiende grunner til at dagens ordning må opphøre. De viser til at prøvingen av ekteskapsvilkårene foretas av offentlige myndigheter.

Ønsket borgerlig vigsel

– Tros- og livssynssamfunnenes vigselsmyndighet er begrenset til å forestå den ekteskapsstiftende handlingen, skriver leder Martin Enstad i en tekstmelding til Vårt Land.

Fra det offentliges side har det ved flere anledninger vært drøftet å avvikle tros- og livssynssamfunnenes rett til å vigsle. Da Stålsett-utvalget i 2013 la fram sitt forslag til en mer helhetlig offentlig tros- og livssynspolitikk ønsket et flertall obligatorisk borgerlig vigsel, før ekteparene eventuelt får en velsignelse i kirken etterpå.

Publisert: 17. mars 2017
ANNONSE

Vigsler

  • I 2015 ble det inngått 8 565 vigsler i Den norske kirke, mot 7 570 vigsler i regi av offentlig myndighet, i all hovedsak hos tingrettene.
  • De resterende vigsler er foretatt hos andre tros- og livssynssamfunn (1 849) eller i utlandet (4 754, av disse om lag 850 hos Sjømannskirken).
  • Kilde: Kirkerådet