Gift, men ugift

– Religiøst ekteskap kan utvilsomt være vel så forpliktende som et sivilrettslig, konkluderer Anja Bredal og Tone Linn Værstad i rapporten «Gift, men ugift».

I Norge anerkjennes kun ekteskap foretatt av en godkjent vigsler. Det er ingen forbud mot å gifte seg religiøst, men disse «ekteskapene» er ikke gyldige i henhold til norsk lov.

Rapporten «Gift, men ugift». Om utenomrettslige religiøse vigsler» kom i 2014. Hensikten var at myndighetene bedre skal fatte tiltak for å motvirke negative aspekter og konsekvenser ved religiøse og utenomrettslige vigsler.

[ LES ALLE SAKENE OM FLERKONERI HER ]

– Negative konsekvenser

Bredal er hovedforfatter, mens Værstad er medforfatter og juridisk ekspert. De definerer religiøse vigsler slik:

«Personer som kun gifter seg religiøst. Dette er vigselshandlinger der vilkårene for ekteskap i henhold til ekteskapsloven ikke er til stede. Vigslene er dermed ugyldige i henhold til norsk rett, men potensielt gyldige i utlandet, i religiøs-rettslig betydning og ikke minst i sosial forstand.»

Anne Sofie Roald er religionshistoriker. Hun mener sivil vigsel bør være obligatorisk.

«Roald er opptatt av at haltende skilsmisser kan være en måte å omgå lovverket på, for eksempel ved at muslimske menn inngår flere ekteskap parallelt», står det i rapporten.

En haltende skilsmisse vil si at en muslimsk kvinne er skilt sivilrettslig, men fortsatt gift i religiøs forstand.

Også artikkelen «Muslim Family Law and Young People in Denmark» av den danske juristen Rubya Mehdi blir trukket frem. Mehdi fokuserer også på haltende skilsmisser, der mannen nekter å gi kvinnen religiøs skilsmisse. Dermed blir kvinnen bundet til det religiøse ekteskapet, mens mannen kan, ifølge islam, ta flere koner.

Økonomisk sårbare

I rapporten «Gift, men ugift» peker forfatterne på at uformelle religiøse ekteskap blant muslimer kan skyldes at par ikke innfrir vilkårene til sivilrettslig vigsel, ved at en eller begge er uten lovlig opphold, gift fra før, eller under giftealder.

Rapporten trekker frem at det er grunn til å tro at praksisen med utenomrettslige vigsler i minoritetsbefolkning er betydelig og vil kunne øke.

Videre står det:

– Særlig kvinnene i disse religiøse ekteskapene er økonomisk sårbare og ofte vil de ikke være klar over ulempene ved ikke å gifte seg sivilrettslig.

Ifølge rapporten finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange eller hvilke trossamfunn har og ikke har vigselsrett. Begrunnelsen er at «stadige endringer som vanskelig lar seg oppdatere på nasjonalt nivå».