Frykter ny lov gir meningstyranni

– Lærer du likestilling i praksis i barnehage og på skole, men kommer hjem til en familie med svært tradisjonsbundne kjønnsroller som hemmer deg i valg av utdanning og karriere, så er det en styrke å vite at du i alle fall har loven på din side.

Det sier advokat Helga Aune som har særskilt kompetanse innen likestilling og diskriminering.

16. juni fikk Norge en ny likestillings- og diskrimineringslov som er et resultat av en sammenslåing av tidligere fire lover. Etter en avstemming i Stortingets familie- og kulturkomité ble det bestemt at loven skal gjelde på alle områder i samfunnet, også i familielivet. Det betyr at foreldre kan stilles for retten om de skulle diskriminere barna sine på grunnlag av legning, religion eller lignende.

LES MER: – Gutter blir behandlet som småprinser 

Partiet De Kristne reagerer

Det var Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti (KrF) som fremmet forslaget, mens Høyre og Fremskrittspartiet var de eneste som stemte imot.

I et leserinnlegg i Haugesunds Avis 5. juli gir partiet De Kristne uttrykk for sin frykt for lovens konsekvenser.

– Vi mener det er et av de mest totalitære angrep på familien og privatlivet som har vært i Norge, sier Torolf Nordbø, De Kristnes 1. stortingskandidat fra Rogaland.

Han tror loven innebærer at foreldre kan fratas barna sine om de lærer dem for eksempel at kristendommen er den sanne religion, og er sjokkert over at KrF kunne fremme et slikt forslag.

– Jeg mener jo at islam er en antidemokratisk og kvinnefiendtlig religion, og det vil jeg også kunne lære barna mine uten statens innblanding.

LES MER: 'Religion hindrer kvinner'

– Meningsterror

KrF skriver i en e-post at de har tillit til familiene, og vil gi dem mer, ikke mindre frihet.

– Samtidig ønsker vi å gi et klart signal i lovgivning at diskriminering og undertrykking ikke er greit, heller ikke innenfor hjemmets fire vegger. At jenter kontrolleres strengere en gutter i enkelte innvandrermiljø er ikke greit, og det er bra om det signaliseres i lovgivningen, skriver stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal.

– KrF sier de vil nettopp forhindre slike holdninger du antyder. Tror du ikke det vil være positivt, Torolf Nordbø?

– Nei, det tror jeg helt sikkert ikke. Vi er like mye i mot vold og mobbing som alle andre, men dette er jo meningsterror, svarer Nordbø.

Grenser for privatliv

Høyre, som stemte i mot lovendringen, mener at det som er direkte ulovlig og ikke til barnas beste allerede er ivaretatt på andre måter. Derfor blir unaturlig med en lov som dette.

– For oss er det rent prinsipielt at det er grenser for politikk og hvor langt inn i privatlivet man skal gå. Vi synes selvsagt at likestilling er noe alle bør ivareta, men vi synes ikke loven bør gripe inn der, sier Svein Harberg (H).

Advokat Aune understreker at vi har mange lover i Norge som ikke blir håndhevet, men som er avgjørende rettesnorer å ha i samfunnet.

LES OGSÅ: Etterlyser muslimske gutter i samfunnsdebatten

– Ingen dyneløfting

Arild Grande (Ap), som sto i spissen for forslaget, forsikrer om at loven ikke vil føre til noe «dyneløfting» eller «huskontroller», men at den er ment som et preventivt virkemiddel for å forsikre blant annet barns rett til å bestemme over egen kropp.

- Barn som blir utsatt for diskriminering og forskjellsbehandling hjemme skal vite at behandlingen de får er i strid med loven, og at de har storsamfunnet i ryggen. Slik vil de kunne prøve saken rettslig for eksempel senere i livet når de innser at behandlingen de har fått har vært ulovlig.

– Vil foreldre som ikke aksepterer 12-åringens ønske om kjønnsskifte eller konvertering til en religion, risikere å bryte loven?

– Jeg vil ikke spekulere i enkeltsaker, men det må i så fall være hvis noen ønsker å reise sak mot familien sin på grunnlag av det. Først og fremst er dette et verktøy for dem som ønsker å anlegge en sak. Man skal ikke drive noe oppsøkende virksomhet, sier Grande.

LES OGSÅ: Grov vold rammer palestinske kvinner