Frykter milliardkutt 
i langsiktig 
bistand

– Det er ugreit at bistandsbudsjettet skal brukes til å hjelpe­ flyktninger som kommer til Norge,­ fordi det kan gå på ­bekostning av det langsiktige arbeidet, sier generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik.

– Som organisasjon får vi ­stadig større press på at minst mulig skal brukes i Norge, og mest ­mulig i utlandet. Selvfølge­lig må vi hjelpe flyktningene som kommer hit, men da bør vi hente midlene fra et annet sted.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mer til nødhjelp

Regjeringen har bestemt seg for å ­bruke en milliard kroner ekstra på humani­tære formål neste år, ifølge­ NRK. Det betyr 4,3 milliarder kroner som vil gå til kortsiktig arbeid knyttet til akutte kriser. Årsaken til økningen er at Norge skal ta i mot 3.000 s­yriske flyktninger i 2016, som følge av forliket på Stortinget. Det er 1.000 flere flyktninger sammenlignet med i år.

Derfor frykter bistandsorganisasjoner at mer av bistandsbudsjettet vil brukes på tiltak i Norge, og ikke til bistandsarbeid i andre land. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener at utgifter knyttet til det første året flyktninger er i Norge kan regnes som humanitær hjelp.

LES OGSÅ: Norfund angriper bistandskritikere

– En bjørnetjeneste

– Hvis land nå kutter i den langsiktige­ bistanden, vil det skape mer usikkerhet, mer fattigdom og ­potensielt flere katastrofer på sikt, sier Gry Larsen i Care.

Regjeringen gjør verdenssamfunnet en bjørnetjeneste ved å hjelpe flyktninger i Norge på ­bekostning av langsiktig bistand, mener hun.

– Med dagens situasjon er det riktig og viktig å øke den akutte bistanden, men det må ikke gå på bekostning av annen bistand. Jeg er redd for at regjeringen bruker all økningen i bistandsmidler på flyktninger i Norge det første året. Da undervurderer regjeringen viktigheten av det langsiktige arbeidet som kan forebygge krig og konflikt. Å bygge sivilsamfunnet eller å sørge for at kvinner får gode og verdige liv, er ikke gjort over natta, sier Larsen.

LES OGSÅ: Norge omfavner fadderbarn

Flere katastrofer

Jørn Lemvik i Digni er også bekymret.

– Selv om det skjer mye vondt her og nå, bør ikke det føre til kutt i det langsiktige arbeidet. Hvis vi ikke jobber langsiktig vil katastrofene kunne komme på løpende bånd, sier han.

– Hvor skal man ellers hente pengene fra?

– Som et av verdens rikeste land bør det være mulig å heve bistandsbudsjettet til 1,5 prosent av BNI, såpass solidariske bør vi kunne være, sier Lemvik.

– Å bygge sivilsamfunnet, eller å sørge for at kvinner får gode og verdige liv er ikke gjort over natta.

Gry Larsen, 
generalsekretær i Care

Frykter trend

– Internasjonalt er jeg redd for en trend der mange land som før har gitt store summer til bistandsarbeid, nå gir mindre hjelp for heller å hjelpe flyktningene de tar imot i sitt eget land. Da blir det vanskeligere å redusere verdensfattigdommen, bidra til stabilitet, sørge for at de kan løse mange av de utfordringene verden står overfor, sier Gry Larsen i Care.

Hun mener behovet for hjelp i verden er like stort selv om vi i Europa opplever den største flyktningstrømmen siden 2. verdenskrig.

– Det langsiktige arbeidet er like viktig nå som før, og det er ingenting som tilsier at bistandsnasjonen Norge bør kutte i det arbeidet. Jobben må gjøres, og Norge må være en del av det, sier Larsen.

LES OGSÅ: Mens vi venter på flyktningene, kan vi for eksempel øve oss på romene!

Livreddende arbeid

Det lyktes ikke Vårt Land å få en kommentar av utenriksminister Børge Brende, men statssekretær Bård Glad Pedersen skriver følgende i en e-post til Vårt Land:

«FNs appeller om nødhjelp er større enn de noensinne har vært. Krig og konflikt har drevet millioner av mennesker på flukt og gjort dem avhengig av humanitær nødhjelp for å overleve. Regjeringen har varslet at den vil øke det humanitære budsjettet for 2016 med en milliard kroner sammenlignet med 2015.

Vi har bekreftet at bistandsbudsjettet blir på 1 prosent av BNI. Prioritering av humanitær bistand er akutt nødvendig, men også viktig i et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke la en generasjon barn i Syria bli uten nødvendig helsehjelp og utdanning».