Fredstanker, fremtid og håp

Ole Chr M Kvarme, Oslo domkirke 22.7. 2015

Sorg er kjærlighetens pris.

I boken ”En dag i historien” forteller én av Utøyas overlevende at hun mistet broren sin der, og sier at sorgen er ”bevis på at han var elsket” - både av henne og andre rundt dem.

Kjærligheten til de drepte og skadde for fire år siden, den er her fortsatt. Derfor kjenner vi også i dag på sorg og hedrer dem vi mistet, og alle med sår på kropp og sjel.

I dagene som da fulgte, ble det samtidig uttrykt at kjærlighet nå skal være vår styrke i møte med våre omgivelser. Ungdom gikk foran og talte om kjærlighetens mulighet for livets og fremtidens skyld.

22. juli er dagen vi ikke glemmer.

9. april og 8. mai er også slike merkedager, okkupasjonsdag og frigjøringsdag, og 22. juli føyer seg inn i rekken.

Disse dagene er ikke bare datoer på tidslinjen, men står i dobbelt lys: Vi glemmer ikke våre tap. Samtidig viser de oss viktige verdier for veien videre – med rettferd, frihet og fred.

600 år før Kristus skrev profeten Jeremia til et folk i sorg. De hadde lidd store tap, var ført bort fra sitt land og var fremmede i nye omgivelser. Han oppfordrer dem til å bo og bygge i fred der de er, og skriver:

«Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren.

Fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere fremtid og håp...

Dere skal søke meg, og dere skal finne meg».

Meldingen er klar: Gud vil fred,

og Han har handlet for å gi oss fremtid og håp. Han lot sin Sønn gå gjennom døden og stå opp til nytt liv – for oss og med oss. Døden har ikke lenger siste ord.

Gud har gitt oss en fremtid som har rom for de drepte i regjeringskvartalet og på Utøya. Ingen som er revet ut av våre hverdager, er glemt av Gud. De er gjemt hos Gud, i lyset fra Ham som er sterkere enn døden.

I dette lys får vi også leve med håp, og håp er ikke et tomt ord. Håpet er vår protest mot alt som er ondt og ødelegger. Håp er å ta fremtiden i eie i levd liv og barmhjertig handling. Vi hørte Jesu ord:

«Salige er de barmhjertige, de skal finne barmhjertighet.

Salige er de som skaper fred, de skal kalles Guds barn».

Fredens og barmhjertighetens vei,

den er Guds motkraft mot det onde, det som blir til brutal vold, men også det vi kan kjenne i våre egne hjerter. Herrens barmhjertighet til oss og vår barmhjertighet til hverandre. Den er Guds gave til oss for nye dager, et fellesskap der Guds godhet blir til arbeid for fred.

De siste fire årene er vår verden ikke blitt et fredeligere sted. Men i vinter fikk muslimske ungdommer mange med seg, slo en fredsring rundt synagogen og gav oss glimt av en ny dag. I august samles ungdommer igjen til sommerleir og tar Utøya tilbake i engasjement for rettferd og fred.

22.juli er dagen vi ikke glemmer,

ikke for å bli i ondskapen som rammet, men for å møte det onde med motstand og fremtiden med det gode.

Når hatefulle ytringer på sosiale medier eller på gaten fremmer ondskap mot medmennesker, må vi ta til motmæle mot ytringene og slå ring rundt dem som rammes. Fortsatt skal også rettsstaten bygges til vern om sårbart og såret liv.

I dag er 22.juli-senteret åpnet i regjeringskvartalet. Det forteller om voldsmannens ugjerning, men også at hjertets språk deretter brøt gjennom meningsforskjeller, politiske skillelinjer og ulike livssyn: ikke hat, men kjærlighetens mulighet; ikke harde hjerter, men barmhjertighetens nødvendighet. I dag utfordres vi igjen av hjertets språk og handling til samhold i vårt mangfold.

Her i Guds hus

omfavnes vår protest mot urett og ondskap av en kjærlighet som lyser sterkere enn døden. Guds tanker for oss er fredstanker, med et håp som forplikter. Her hører vi Guds ord, fra hans hjerte til våre hjerter:

«Jeg vil gi dere fremtid og håp… Dere skal søke meg og finne meg».

Ingen som rives ut av våre hverdager, er glemt av Gud. Med Hans barmhjertighet tar vi fremtiden i eie og lar håp bli til handling for fred.

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus! Amen.

Følg oss på Facebook og Twitter!