Fra jord er du kommet, til tre skal du bli

Hjemme i blokkleiligheten til Ailin Rølvåg på Torshov i Oslo finnes urner i både hyller, skap og i pappesker på golvet. Forrige måned fikk Rølvåg, som er daglig leder av det lille firmaet Minnet lever, de første leveransene av såkalte Biosurns til Norge.

Navnet er et registrert varemerke fra Barcelona, og konseptet fungerer slik: Asken fra den avdøde plasseres i beholderen som er laget av hundre prosent nedbrytbare materialer. På toppen av urnen finnes en kapsel som man plasserer jord og frø oppi. Røttene til spiren vil deretter vokse seg ned i asken og forhåpentligvis bli til en busk eller et tre. Pris per beholder: 1.650 kroner.

– Å la avdøde få nytt liv i form av et tre, er det mange som syns er en fin tanke. Noen etterlatte vil heller besøke et tre i skogen enn en gravplass. I skogen føler de fleste mennesker seg roligere og i kontakt med seg selv, sier Rølvåg, som vanligvis jobber som gullsmed og blant annet lager minnesmykker. Urnekonseptet kom hun over på Facebook.

LES OGSÅ: Vatikanet sier nei til askespredning

Stanses av loven

Foreløpig har hun fått noen henvendelser fra folk som er interessert. Flere lover og regler stikker imidlertid kjepper i hjulene.

– Gravferdsloven skal i utgangspunktet tilrettelegge for alle livssyn, men det er ikke lov å gravlegge urne i skogen. Skal du ha menneskeaske andre steder enn på kirkegården, må den spres utover en øde plass eller på vann. Vi mener en nedgravd urne er til mindre sjenanse enn det som ligger over bakken, sier Rølvåg, som på nettsiden til firmaet skriver at de «jobber med å få endret disse reglene».

LES OGSÅ: Graver må graves opp for å få plass til nye

Ingen endringer

Fra Kulturdepartementet kommer imidlertid ingen signaler om endringer av lovverket.

– Slik departementet ser det, er det ikke et privat anliggende hva man gjør med askeurne etter en avdød. Her er det satt rammer i gravferdsloven blant annet med bakgrunn i de gravferdstradisjonene vi har her i landet. Det er så langt departementet erfarer ikke noe utbredt ønske om å endre på dette, skriver ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen i en e-post.

Foreløpig må derfor urnene nedsettes på gravlunder, men heller ikke dét er uproblematisk, ifølge Ailin Rølvåg.

– Det er restriksjoner på hvor høy trær som kan plantes. Her er det ulike regler for hver kirkegård, samtidig er de nokså like: Beplantning skal ikke være høyere enn en gravstein. Treet eller busken som plantes må derfor være lite.

LES OGSÅ: Sletter sønnens grav

Konsekvenser

Hun har likevel tro på konseptet.

– Jeg synes dette vil kunne være en fantastisk mulighet for kommunene fremover. Det blir mindre og mindre plass på gravlundene. Da burde det være i kommunenes interesse å finne alternative løsninger, sier hun.

– Du er ikke redd for at sørgetrærne kan bli til sjenanse for andre som ferdes i skogen?

– Asken blir jo til et tre som alle andre trær. Det er bare du som vet at det er noe annet under, sier Rølvåg som foreløpig har solgt flest urner for døde kjæledyr. De kan nemlig gravlegges hvor som helst.

Også i Svanholm begravelsesbyrå vurderer de å tilby bio-urner, men har noen betenkeligheter.

– Konseptet er flott rent miljømessig, men vi ser likevel noen etiske sider ved å bytte ut gravstein med et tre. Hva hvis det blir uvær og treet knekker? En gravstein kan du reparere, det kan du ikke med et tre. Det kan få store følelsesmessige konsekvenser for de pårørende, sier daglig leder Lars Erik Svanholm.

Rundt 40 prosent velger kremasjon i Norge. I fjor ble 16.164 personer kremert, ifølge Statistisk sentralbyrå.

LES OGSÅ: Slutt på avgift for kremasjon