Fotografen som får regnskogen til å vokse igjen

Filmen som går på kino i disse dager om fotografen Sebastiao Salgado, «Jordens salt», forteller ikke bare om fotoprosjektene han har satt spor med. Etter å ha sett folkemordet i Rwanda i 1994 på nært hold, la Salgado bort kameraet og livet kjentes tørt. Da begynte Sebastiao Salgado og kona Lélia Deluiz Wanick Salgado å plante skog. Det som skjedde med skogen, var noe av grunnen til at han igjen tok fram kameraet noen år senere.

Regissøren Wim Wenders sier at han fort oppdaget at Salgado var mer enn en fotograf. Det var kona som kjøpte kamera. Den gangen på 1970-tallet var han utdannet økonom, 30 år og jobbet i Verdensbanken. Kona var arkitekt og trengte et godt kamera. Men den som brukte det bare mer og mer, var Sebastiao. Begge skjønte at han måtte ta et valg.

Mange år senere, etter at han hadde gjort store fotoprosjekter i flere deler av verden, overtok Salgado og kona på 1990-tallet en nokså uttørket kvegfarm som foreldrene hans hadde drevet, og begynte å plante regnskog.

15 år etter er den tørre og brune dalen ved elva Doce i Brasil forvandlet til grønn og fuktig skog. Dyr og mange fuglearter har kommet tilbake. Salgado tror også at fossen han husker fra han var liten, kommer tilbake når skogen har fått mer tid på seg.

Hundrevis av år

Dag Hareide, spesialrådgiver i Regnskogfondet, synes prosjektet til Salgado og kona er flott og tror det også kan virke.

– Er det mulig å gjenopprette regnskogen?

– Hvis du har hugget et område, og jordsmonnet ikke er totalt uttynnet til nærmest ørken, kan du få en slags grønn skog med trær og planter i løpet av kanskje en til to generasjoner. Men for å få noe som minner om det mangfoldet som har vært der, må en regne med en god del hundre år, kanskje tusen år, avhengig av hvor i verden dette er, sier Hareide.

Mange steder er regnskogen ifølge Hareide over 50 millioner år gammel, noen steder over 100 millioner år. Han viser til at når indianere og urfolk har hugget regnskog for å dyrke jorda, har de åpnet et lite område i regnskogen. Da gror regnskogen inn fra kantene, og skadene på naturmangfoldet blir mye mindre.

LES ANMELDELSE AV FILMEN: En strime av lys

Aggressivt jordbruk

I Sør-Brasil i noen av verdens viktigste jordbruksområder, har man ifølge Hareide erkjent at tørken som har skapt store problemer de senere årene, delvis kommer av at regnskogen er ødelagt.

– Det er det moderne landbruket som nå ødelegger regnskogen med flathogst av store områder, sier Hareide.

Han mener at det er mulig både å ha jord til å produsere den maten verden trenger, og å ta vare på regnskogen.

– Det er ikke en nødvendig motsetning. Det er det kommersielle jordbruket som leverer varer som soya, palmeolje og kjøtt til oss, som driver fram ødeleggelsen av regnskogen. Vi kan for eksempel spørre hvor viktig det er at norske kyr skal produsere melk ved hjelp av soya fra Brasil, framfor at vi har flere kyr som bruker norsk beite, sier Hareide.

Han legger til at palmeoljeprodusenter ofte finner det mer lønnsomt å hogge ny skog og brenne den, enn å ta vare på jorda og bruke den om igjen. Mye jord som før var regnskog blir da forlatt etter noen år.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kan gjenskapes

Hareide understreker at det er helt nødvendig å snu utviklingen der regnskogen ødelegges. Det er også der Regnskogfondet setter inn sine krefter nå, å prøve å redde de siste store områdene med regnskog: i Amazonas, ved Kongobassenget og på øya Ny Guinea. Det er planlagt utbygginger som vil ramme omtrent halvparten av disse regnskogene. I år går årets TV-aksjon til Regnskogfondet og dette arbeidet.

Hareide har selv vært med på store skogplantingsprosjekter i Etiopia, som ble styrt ovenfra av en diktator. Da geriljaen holdt på å ta over senere og det ble anarki en periode, forsvant omtrent all skogen som var plantet. Folk benyttet sjansen til å hogge den ned. Det som ikke forsvant, tilhørte private familier.

– Salgado-prosjektet er et uttrykk for at man kan gjøre mye der mennesker har råderett over områdene og et personlig engasjement. Derfor er Regnskogfondet opptatt av at urfolk og folkegrupper som har levd lenge i skogen, skal få råderett over sitt område. For da blir den stående, sier Hareide.

Da Salgado holdt foredrag for tenketanken TED i 2013, ble han spurt om han er en aktivist. Han svarte at han i unge år var det, men da han startet å ta bilder, ble det noe helt annet.

– Jeg tok ikke bilder bare fordi jeg var aktivist eller syntes jeg måtte fordømme noe. Jeg tok bilder fordi det var mitt liv, på den måten at det var slik jeg uttrykte hva jeg hadde i sinne – ideologien min, etikken min. For meg er det mye mer enn aktivisme. Det er min måte å leve på, fotografi.