‘Forstår at Samfundets lære kan virke farlig’

– Jeg oppfatter at mange har en kritisk og nedlatende innfallsvinkel til menigheten. Det er ubehagelig, men det viktigste er at vi står for Guds ord, slik det kommer fram i Bibelen. Om alle andre synes det er negativt, må vi tåle det, sier Sigmund Aamodt. Han er forstander i den største menigheten i trossamfunnet, styreleder i Samfundsstyret, og dermed øverste leder i trossamfunnet.

I mange år har han svart ­«ingen kommentar» når media har intervjuet kritikere av trossamfunnet. Nå sier han ja til å gi sin versjon av anklagene de utsettes for, men ber om å få slippe bilde av seg selv i avisen.

Mister medlemskapet

Det var Fædrelandsvennen som nylig meldte at menigheten har besluttet at ungdommer som velger å konfirmere seg i andre menigheter mister medlemskapet i Samfundet. Begrunnelsen er at de «bevisst har valgt ikke å gjenta dåpsløftet.»

Dette vil i praksis si at ungdommer på 15 år risikerer å miste hele sitt nettverk hvis de ikke vil konfirmere seg i Samfundet.

Tidligere i juni skrev Fædrelandsvennen også at medlemmene i Samfundet «ikke har fritt skolevalg for barna så lenge de tilhører menigheten». Samfundets regler konstaterte nemlig at barna i menigheten «undervises ved Samfundets grunnskole.» Avisen har også hatt kontakt med medlemmer i menigheten som «sier de opplever det som en reell trussel at de kan bli ekskludert fra Samfundet hvis barna deres går på offentlig skole.»

Menigheten vedtok i 2012 at de ikke kan anerkjenne noen ­andre kristne trossamfunn i verden fordi de «fører falsk lære.»

«Indoktrinering»

Barne­ombud Anne Lindmoe uttrykker bekymring for Samfundets praksis i Fædrelandsvennen. «Det er viktig at man under oppveksten får ulike impulser og opplever forskjellige måter å leve livet på. Praksisen med ekskludering av personer av ulike grunner, er også kjent fra andre lukkede trossamfunn og beskrives som svært skadelig for dem som har gått gjennom dette,» sier hun til avisen.

Lindmoe poengterer at det kan være svært belastende for ungdom å måtte ta valg som kan føre til at de mister hele sitt sosiale nettverk.

«Åndssmitte»

Vårt Land har snakket med flere kilder som tidligere har hatt tilhørighet i menigheten. De ønsker ikke å stå frem med navn i frykt for at familiene deres skal få problemer i menigheten. De forteller at skolen er «helt essensiell for ­menighetens liv, og er det fremste virkemiddelet for å hindre negativ påvirkning og såkalt åndssmitte.»

Etter det Vårt Land får opplyst er konfirmasjonsundervisningen en del av kristendomsfaget i Samfundets grunnskole, som elevene ikke har mulighet til å be om fritak for. Konfirmasjonsundervisningen er altså en del av den obligatoriske skolegangen.

– Skolen er kirkens forgård. Hvis skolen ryker, ryker kirken også, sier en kilde, og sier man må prøve å forstå menighetens verdensbilde.

– De tror det finnes 2.000 rettferdige igjen på jorden, og frykter at barna deres skal gå fortapt. Når man tar det i betraktning forstår man hvorfor konfirmasjonen og skolegangen blir så viktig, fortsetter kilden.

En kilde som tidligere har vært aktiv i menigheten forteller
om tydelig sosial kontroll.

– Du oppfordres til ikke å ha unødvendig omgang med folk utenfor menigheten, og som barn er du for eksempel ikke med på fritidsaktiviteter utenfor menighetens regi. Hvis du lever i strid med Samfundets lære kontakter ledelsen deg, og hvis du ikke følger deres råd blir det offentlig erklært at du ikke lenger er medlem i menigheten, sier kilden.

«Nedlatende innfallsvinkel»

Vårt Land snakker med forstander i Menigheten Samfundet, Sigmund Aamodt, som tidligere har unnlatt å uttale seg intervjue i media fordi han «ikke føler at storsamfunnet forstår deres side av saken.»

– Jeg oppfatter at mange har en kritisk og nedlatende innfallsvinkel til menigheten, sier han.

– Hva tenker du om at noen kritiserer dere for sosial kontroll?

– Vi mennesker påvirkes og preges av andre vi er mye sammen med. Skal vi i fremtiden kunne ta vare på det vi tror og lærer, trenger vi å støtte og oppmuntre hverandre, og da trenger vi også å være mye sammen med andre som tror og mener det samme. Derfor oppmuntrer vi til samvær med menighetsmedlemmer. Men vi driver ikke kontroll med hvem våre medlemmer er sammen med, og hva de driver med.

«Kanskje også farlig»

Aamodt forstår imidlertid at noen kan reagere på Samfundets praksis og lære.

– Vi lever i en tid der mange ting blir sett på som like godt lære­messig og trosmessig. For oss er Bibelen rettesnoren for tro og liv, og jeg forstår at sammenlignet det som er vanlig i tiden vi lever i, oppleves dette som sært, spesielt, og for noen kanskje også farlig.

– Hvorfor er det viktig at barna i menigheten går på Samfundets egen skole, og blir konfirmert i Samfundet?

– Barndomsfasen er en formende tid, og da er det spesielt viktig at menigheten tar seg av barna og blir opplært i vår tro og lære. Det er også et mål at de kan få et bevisst forhold til det vi står for og bli aktive menighetsmedlemmer.

– Tror du det kan være ut­viklende for barn å gå på skole med barn med forskjellig bakgrunn og religion?

– Jeg tror det viktige er å bli oppflasket med det gode: troen og å leve slik Gud sier vi skal leve.

Den rette lære

Aamodt forteller at barna i menigheten går på Samfundets skole ut ungdomsskolen, og at de deretter begynner på offentlige videregående skoler. Mange tar også høyere utdanning, og mange medlemmer er aktive næringslivsfolk og bedriftsledere.

– Det er helt uproblematisk. Noen yrker, som legeyrket for eksempel, har jo noen etiske ­utfordringer, men det er opp til den enkelte å overveie, sier han.

– Dere mener at Samfundet har den rette lære. Tror dere alle som ikke er medlemmer går fortapt, altså at de ikke kommer til himmelen?

– Det er ikke vårt fokus. Vi mener at det må være rett lære i kirken, og vi vil ikke anbefale folk å være i en kirke som sporer av fra Bibelens lære. Vi skilte lag med Den norske kirke i 1890, og jeg oppfatter ikke at Den norske kirke har beveget seg i riktig retning siden den gang. Men vi vil være opptatt av at vi kan forsvare vårt ståsted med Bibelen.

– Men går alle andre kristne fortapt?

– Jeg kan forstå at vårt fokus på rett lære kan tolkes slik. Men det er som sagt ikke dette vi ­fokuserer på, og vi snakker ikke om at andre går fortapt. Bibelen­ lærer at det er to utganger på ­livet, og det er et lærepunkt vi har med i forkynnelsen internt. Vi fokuserer også på at det ikke er vår oppgave å dømme noen. Det er det bare Jesus Kristus som skal gjøre, svarer Sigmund Aamodt.