Forsøkt forgiftet i kampen mot apartheid

Frank Chikane var en sentral kirkelig aktivist i kampen mot apartheid, før han ble blant de fremste rådgiverne ved kontoret til president Nelson Mandela og etterfølgeren Thabo Mbeki.

Forsøkt drept i 1989

Prisen for kampen har vært høy. Etter å ha vært studentaktivist i Steve Biko-bevegelsen for svarte borgerrettigheter, ble Chikane i 1977 tatt i forvaring med terrormistanke. Den påstanden avviste dommerne, men apartheidregimet blinket ut aktivistpresten som en farlig motstander.

I 1989 forsøkte de å ta livet av Chikane, som da var generalsekretær for det sørafrikanske kirkerådet (SACC), ved å smøre nervegiften paraoxon på undertøyet hans. I 2007 ble fem menn i sikkerhetstjenesten dømt etter å ha innrømmet drapsforsøket.

Blant dem var tidligere politiminister Adriaan Vlok og hans daværende politisjef Johan van der Merwe, som begge fikk ti års betinget fengsel.

Bad om tilgivelse

Det vakte oppsikt da Vlok for å be om tilgivelse ba om å få vaske Chikanes føtter.

– Klarte du å tilgi de som prøvde å drepe deg?

– Jeg hadde allerede tilgitt dem før jeg visste hvem de var. For meg handlet tilgivelsen om min egen frihet fra å bli lenket til tanker om hvem som gjorde meg til offer. Jeg hadde ikke noe ønske om å få dem i fengsel, bare om å få vite sannheten.

– Du lot Vlok vaske dine føtter?

– Ja, det var en ydmykelse han ville påta seg for å be om tilgivelse. Jeg opplevde det i grunnen selv som litt ydmykende å måtte ta av sokker og sko og la meg bli vasket, men han syntes det var nødvendig, så jeg lot ham gjøre det, smiler Frank Chikane.

Generalsekretær Frank Chikane (til venstre) i det sørafrikanske kirkerådet (SACC) på vei til et møte i 1988 med Nelson Mandelas kone Winnie Mandela og SACC-president Manas Buthelezi. Foto: John Parkin, AP/NTB scanpix 

Krisetid for Sør-Afrika

Det er en opplagt 66-åring som er på kort Oslo-besøk. Blant flere verv er han president i Apostolic Faith Mission International, og han er en pådriver i kampen mot korrupsjon. Ikke minst gjelder det overfor lederskapet i hans eget parti ANC, som har sittet med makten siden 1994.

– Overgangen fra apartheid til flertallsstyre gikk lenge bra, men nå kan ingen benekte at både Sør-Afrika og ANC gjennomlever en krisetid. Tilliten til regjering og myndigheter er langt på vei forvitret. Vi har ikke maktet å skape en robust og inkluderende økonomisk vekst som gir like muligheter for alle, sier Frank Chikane.

Veteraner stiller krav

I vår frontet han en gruppe på 101 partiveteraner, med krav om å avholde en rådgivende konferanse for å finne veien ut av ANCs krise. De er ikke minst kritiske til den korrupsjonsanklagede president Jacob Zuma, som hånlig avfeide veteranenes krav.

– ANC er i krise takket være flere korrupte og kompromitterte ledere. Ikke bare Zuma, men ledere på flere nivåer. De kjøper seg politiske støttespillere i lokallagene og ellers, og sørger for avgjørelser som beriker dem og deres familier. Noen ministre er uten tvil håndplukket for å fremme partifolks private interesser, sier Chikane.

Kan tape neste valg

Veteranen med over 40 års medlemskap i ANC, tror det regjeringsbærende partiet for første gang siden apartheidregimets fall risikerer å tape flertallet ved valget i 2019.

– Hvis partikonferansen i desember ikke klarer å velge troverdige og ukorrupte folk til å lede partiet videre, så vil de tape valget. Nå må partimedlemmene reflektere folkets vilje, ta grep og velge folk med kredibilitet. Dessverre motarbeides dette iherdig av korrupte partikadrer. De vet at hvis deres kriminalitet blir avslørt, så havner de i fengsel.

Etter at Chikane i 1995 ble generaldirektør ved visepresident Thabo Mbekis kontor under president Nelson Mandela, advarte han om korrupsjonstendenser. De grep fatt i problemet, men stolte ifølge Chikane for sterkt på lovreguleringer, uten å ta grundig tak i mentaliteten bak.

Skapte betydelig endring

Frank Chikane sier at mye bra tross alt har skjedd i hjemlandet.

– De første 10–15 årene sørget vi for betydelig bedre levekår for folk flest. Og ikke minst: Vi gjennomførte en enorm og helt nødvendig omlegging av apartheidstatens strukturer, fra politi og hær til skole og andre offentlige tjenester.

– Religion har vært drivkraft i ditt sosiale engasjement?

– For meg er Gud en rettferdighetens og kjærlighetens Gud, en Gud som ikke skiller mellom høy og lav. Jeg har kjent det som en religiøs forpliktelse å engasjere meg i kampen for større rettferdighet mellom mennesker.

– Troen styrte politisk vilje?

– Som troende har det vært en nøkkel å ha et referansepunkt, en Gud, utenfor meg selv og mine egeninteresser. Dette utgjør en stor forskjell, for med bare deg selv og ditt eget som mål, blir du lett korrumpert. Og: Du må stå til regnskap om du ikke tar konsekvensene av din tro alvorlig.

Alvorlig i sin tro

66-åringen spøker litt med at hans synd kanskje har vært at han har tatt troen litt vel alvorlig, men legger til:

– Selv om jeg ikke skal si at jeg er stolt av det jeg har bidratt til, så har jeg jo gitt mitt bidrag til kampen for frigjøring.

Han måtte nesten bøte med livet, men er glad for det epokegjørende som ble oppnådd:

– Det er også derfor jeg nå engasjerer meg igjen. Vi kan ikke tillate en utvikling der den rettferdigheten som så mange kjempet for, går tapt. Så kampen er ikke over, den fortsetter, avslutter Frank Chikane.