– Følger ikke med i forskningen

– Skard og Nylander får jaggu følge med i forskningslitteraturen, sier Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Han mener man må være «ytterst forsiktig» med å trekke slutninger fra amerikanske studier til norske forhold, slik de gjør når de viser til nevropsykolog Allan Schore.

– Amerikanske barnehager for folk flest er generelt sett dårlige. Derimot er Norge kanskje det landet i verden som verdsetter barns utvikling og rettigheter høyest. Vi stiller strenge krav til kvaliteten på norske barnehager, sier han.

LES OGSÅ: Forsvarer den frie leken

Forskning

Flere norske undersøkelser, blant annet i regi av Folkehelseinstituttet (FHI) der han selv har vært assisterende direktør, gir et helt annet virkelighetsbilde enn det Skard og Nylander tegner.

– Vi har store studier som følger tusenvis av barn, der noen starter i barnehagen når de er 12 måneder, mens andre starter senere. Studiene finner ingen psykiske forskjeller på barn flest som starter tidlig og de som starter senere. Vi finner heller ingen forskjeller på barn som tilbringer tid i barnehagen tilsvarende en vanlig arbeidsdag, og de som har kortere dager, sier han.

LES OGSÅ: Vil ha mor lenger hjemme med småbarn

Barnehager beskytter

Holte viser også til en annen norsk barnehageundersøkelse som han kaller «verdens beste». Her følger forskerne 75000 barn fra ettårsalder og foreløpig til de er tre år. Studien viser at barn fra familier som opplever tøffe økonomiske perioder, får mer psykiske plager, som utagering og engstelse. Imidlertid er barna som går i barnehage generelt mindre engstelige. De får heller ikke mer plager selv om familien får dårligere råd.

– Dette viser at norske barnehager faktisk beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot angst og depresjon i de periodene familier møter på økonomiske utfordringer, sier Holte.

Han understreker at funnene gjelder for barn flest. For barn med nevrobiologiske utfordringer, som for eksempel for tidlig fødte, er mønsteret mer komplisert. Disse barna er mer sårbare for lange dager.

LES OGSÅ: Aktive barn er mindre deprimerte

Bedre enn noen sinne

Kristin Halvorsen (SV), feminist og tidligere kunnskapsminister i den rødgrønne regjeringen, var ivrig tilhenger av barnehage for ettåringer da man lovfestet retten i 2009. Hun mener vi har mye tung forskning som viser hvor viktig en god barnehage kan være for barns utvikling:

– Det finnes ikke noe hold i forskning for at ettåringer ikke har godt av å gå i barnehagen.

Hun mener norske barn antakelig har det bedre nå enn før.

- Det er jo ikke slik at småbarn har hatt sin mor på full tid 24 timer i døgnet opp igjennom historien. Enten måtte de konkurrere med mange søsken og masse gjøremål om mors oppmerksomhet, eller så har de vært hos en dagmamma der man ikke hadde noen kvalitetssikring. Dagens tilbud til ettåringer er antakelig bedre enn noen sinne. Foreldre har permisjon med lønn i deres første leveår, de har bedre tilknytning til far enn tidligere generasjoner og vi har gode kvalitetsbarnehager, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Venstresiden mistror foreldrenes evne til oppdra egne barn

Likestilling

Anniken Huitfeldt (Ap) var barne- og likestillingsminister da barnehagerett for ettåringer ble innført. Hun er «sterkt uenig» med Skard og Nylander i at likestilling går på bekostning av småbarnas behov.

– Likestilling i arbeidslivet har gitt meg langt mer tid til barna mine, enn hva for eksempel min egen mor hadde da jeg var liten, sier hun.

Derimot vil hun tidsklemma til livs:

– Jeg er mer bekymret for tidsklemma foreldre kjenner på, enn at barn starter for tidlig i barnehagen. Så jeg støtter ordninger som lar foreldre jobbe mindre i barnets første leveår.