ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Føler seg tvunget til å velge mellom religion og karriere

Forbudet mot religiøse symboler på politiuniformen knuste Jagroshan Singh sin politidrøm. Helt ok, mener 7 av 10 nordmenn.

ANNONSE
ANNONSE

Tallene

  • Tros- og livssynsundersøkelsen (2012):
  • • 72 prosent av de spurte var «helt uenig» eller «uenig» i at politi skal «ha rett til å bruke tydelige religiøse symboler».
  • • For dommere var tallet 73 prosent.
  • • For lærere 60 prosent.
  • Religionsundersøkelsen (2008):
  • • Kun én av fire «aksepterer religiøs bekledning» for ansatte i forsvaret.
  • Tallene presenteres i boken Religionens tilbakekomst i offentligheten? Kapittelet «Religion i politikken» er skrevet av Pål Ketil Botvar og Sunniva E. Holberg ved KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
Nyhet

– Det er en religiøs plikt, en iboende identitet, å bære turbanen. Det er ikke et stykke tøy vi bare kan ta av, sier Jagroshan Singh.

I 2009 frontkolliderte hans religiøse plikt med politiets uniformsreglement. Singhs drøm om å bli politimann ble knust. I 2012 varslet sikh-menigheten i Oslo søksmål mot justisdepartementet og staten.

LES OGSÅ: Ønsker kjønnsdelt basseng

Andrevalget

Tre år senere treffer Vårt Land Singh, som står midt i sluttspurten av jusstudiet. Han tok til takke med andrevalget.

Søksmålet ble droppet til fordel for politisk påvirkning og folkeopplysning, blant annet gjennom turbandagen i hovedstaden. I etterkant tok sikh-ungdom i samme situasjon kontakt.

– Regelverket tvinger ungdom til å velge mellom religion eller karriere. Jeg føler det den dag i dag, selv om jeg studerer juss. Jeg er ikke inkludert, ikke en del av samfunnet, sier Singh.

Jamila Bougroug, som jobber frivillig med ungdommer i Rabita-moskeen i Oslo, bekrefter at flere ungdommer stilles overfor et vanskelig valg.

Mens noen jenter dropper politidrømmen, fordi de vet at de ikke kommer inn på Politihøgskolen med hijab, velger andre motvillig å droppe hijaben til fordel for en politikarriere.

LES OGSÅ: Nordmenn er blitt mer tolerante

Tall

Slik mener folk flest det bør være, skal vi tro 2012-tallene som presenteres i boken Religionens tilbakekomst i offentligheten?, som ble lansert mandag 4. mai (se faktaboks):

72 prosent av de spurte var «helt uenig» eller «uenig» i at politi skal «ha rett til å bruke tydelige religiøse symboler».

Jo nærmere statlig maktutøvelse, desto mer skeptiske blir folk til religiøse symboler, konkluderer KIFO-forsker Pål Ketil Botvar, som sammen med Sunniva E. Holberg har skrevet kapittelet om religion og politikk.

– Foruten politi og rettsvesen, inkluderer det militæret, sier Botvar.

Folk trekker et tydelig skille mellom stat og sivilsamfunn, ifølge forskeren, som forklarer det med et ideal om at staten skal opptre nøytralt.

LES OGSÅ: ‘Vi er fortsatt i villrede om religionspolitikk’

Tillatt i forsvaret

I forsvaret har derimot turban vært tillatt siden 1992. I 2012 ble visse religiøse symboler, som turban og hijab, innarbeidet i uniformsreglementet. Forutsetningen er at det ikke går utover viktige praktiske behov.

Jagroshan Singh synes det er underlig at turban er ok i forsvaret, men ikke i politiet.

Det gjør ikke førsteamanuensis Bjørn Barland ved Politihøgskolen i Oslo.

– Politimannen er ute og møter publikum. Du kan derimot være en fenrik i turban og aldri møte noen andre enn dem du ser på oppstillingsplassen. Der er situasjonen definert. En politimann vil kunne oppleve at et religiøst plagg endrer en situasjon.

Han ønsker seg en prinsipiell diskusjon med følgende ingredienser:

– Hva konkret ønskes inn i uniformen? Hvordan skille og hvor trekkes grensen mellom religiøse og andre overbevisninger? Kan det tenkes at det er visse tjenester en ikke kan utføre av hensyn til religiøs overbevisning? Vil det bety at politiet kan få en slags reservasjonsrett?

LES OGSÅ: Her har gutter ingen adgang

Skuddsikker turban

Jagroshan Singh synes argumentet om at politiet må oppfattes som nøytralt i møte med befolkningen er hult:

– Det ligger mye bak den nøytralitetsideologien. Er det ikke viktig at politiet representerer befolkningen? Er det ikke viktig at en skaper tillit til hverandre, at en skaper samhold? Det er vanskelig å være annerledes i Norge i dag.

Menneskene det gjelder, er født og oppvokst i Norge «med norske verdier», påpeker Singh. Han synes det er rart at sikhenes turban skulle kunne så tvil om politiets nøytralitet når et mylder av religioner, etnisiteter og legninger alt er representert i politiet.

Norge er heller ikke det første landet som forholder seg til spørsmålet.

Storbritannia har både politisjefer som er sikher, og egne sikhtropper. Mye kan løses ved å bruke en «patka», en miniturban. Britene jobber med å utvikle en skuddsikker turban, forteller han.

– De praktiske innvendingene er bortforklaringer. Problemstillingen ligger egentlig på det ideologiske plan, konkluderer Singh.

LES OGSÅ: Eksplosiv vekst i religionsklager

Kors

Dét er Shoaib Sultan enig i. Rådgiveren ved Antirasistisk senter viser til at politiuniformen alt er full av kors.

– Det norske samfunnet er egentlig veldig kristent. Det er ikke noe feil med det, men når man sier at Norge er veldig sekulært, benekter man det. Fordi kristendom er normalkultur, blir det usynlig for majoriteten, sier han.

Bjørn Barland understreker at han ikke ville hatt noe problem med å fjerne korsene fra politiuniformen.

LES OGSÅ: Svømming skaper religiøs hodepine

Skrivebordsskuff

Én årsak til at Singh og menigheten droppet søksmålet, var for å avvente utredningen fra det regjeringsoppnevnte tros- og livssynsutvalget, der også sikhene var representert.

I 2013 kunne utvalgsleder Sturla Stålsett legge fram utredningen, som blant veldig mye annet anbefalte å åpne for religiøse symboler for politifolk på visse vilkår.

– Flertallet kom til kom til at retten til å uttrykke seg, som er nedfelt i tros- og livssynsfriheten, veide tyngre enn begrensningene av hensyn til offentlig maktutøvelse, sier Stålsett, som er professor ved Menighetsfakultetet.

Utredningen forsøkte å tegne opp en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Fremfor at en religion i praksis ble privilegert av staten, eller at staten holdt seg unna all religion, skulle den snarere legge til rette for livssynsmangfold.

Utredningen havnet imidlertid i skrivebordsskuffen, og kulturminister Hadia Tajkik avviste forslaget om å åpne for religiøse symboler i politiet.

LES OGSÅ: Jo flere religioner, desto mer bråk

Nytt søksmål

Shoaib Sultan tviler på at det vil åpnes for turban og hijab i politiet med det første. Temaet har blitt «overspent» etter den store hijab-debatten som begynte i 2008.

Jagroshan Singh er fornøyd med jusstudiet, men skulle helst gitt utløp for samfunnsengasjementet sitt som politimann:

– For meg var det ikke bare en åttetimers jobb. Det var mer enn det.

Han utelukker ikke at sikhene kan komme til å gå rettens vei i fremtiden.

LES OGSÅ: – Religion har vikeplikt

ANNONSE
Nyhet

– Det er en religiøs plikt, en iboende identitet, å bære turbanen. Det er ikke et stykke tøy vi bare kan ta av, sier Jagroshan Singh.

I 2009 frontkolliderte hans religiøse plikt med politiets uniformsreglement. Singhs drøm om å bli politimann ble knust. I 2012 varslet sikh-menigheten i Oslo søksmål mot justisdepartementet og staten.

LES OGSÅ: Ønsker kjønnsdelt basseng

Andrevalget

Tre år senere treffer Vårt Land Singh, som står midt i sluttspurten av jusstudiet. Han tok til takke med andrevalget.

Søksmålet ble droppet til fordel for politisk påvirkning og folkeopplysning, blant annet gjennom turbandagen i hovedstaden. I etterkant tok sikh-ungdom i samme situasjon kontakt.

– Regelverket tvinger ungdom til å velge mellom religion eller karriere. Jeg føler det den dag i dag, selv om jeg studerer juss. Jeg er ikke inkludert, ikke en del av samfunnet, sier Singh.

Jamila Bougroug, som jobber frivillig med ungdommer i Rabita-moskeen i Oslo, bekrefter at flere ungdommer stilles overfor et vanskelig valg.

Mens noen jenter dropper politidrømmen, fordi de vet at de ikke kommer inn på Politihøgskolen med hijab, velger andre motvillig å droppe hijaben til fordel for en politikarriere.

LES OGSÅ: Nordmenn er blitt mer tolerante

Tall

Slik mener folk flest det bør være, skal vi tro 2012-tallene som presenteres i boken Religionens tilbakekomst i offentligheten?, som ble lansert mandag 4. mai (se faktaboks):

72 prosent av de spurte var «helt uenig» eller «uenig» i at politi skal «ha rett til å bruke tydelige religiøse symboler».

Jo nærmere statlig maktutøvelse, desto mer skeptiske blir folk til religiøse symboler, konkluderer KIFO-forsker Pål Ketil Botvar, som sammen med Sunniva E. Holberg har skrevet kapittelet om religion og politikk.

– Foruten politi og rettsvesen, inkluderer det militæret, sier Botvar.

Folk trekker et tydelig skille mellom stat og sivilsamfunn, ifølge forskeren, som forklarer det med et ideal om at staten skal opptre nøytralt.

LES OGSÅ: ‘Vi er fortsatt i villrede om religionspolitikk’

Tillatt i forsvaret

I forsvaret har derimot turban vært tillatt siden 1992. I 2012 ble visse religiøse symboler, som turban og hijab, innarbeidet i uniformsreglementet. Forutsetningen er at det ikke går utover viktige praktiske behov.

Jagroshan Singh synes det er underlig at turban er ok i forsvaret, men ikke i politiet.

Det gjør ikke førsteamanuensis Bjørn Barland ved Politihøgskolen i Oslo.

– Politimannen er ute og møter publikum. Du kan derimot være en fenrik i turban og aldri møte noen andre enn dem du ser på oppstillingsplassen. Der er situasjonen definert. En politimann vil kunne oppleve at et religiøst plagg endrer en situasjon.

Han ønsker seg en prinsipiell diskusjon med følgende ingredienser:

– Hva konkret ønskes inn i uniformen? Hvordan skille og hvor trekkes grensen mellom religiøse og andre overbevisninger? Kan det tenkes at det er visse tjenester en ikke kan utføre av hensyn til religiøs overbevisning? Vil det bety at politiet kan få en slags reservasjonsrett?

LES OGSÅ: Her har gutter ingen adgang

Skuddsikker turban

Jagroshan Singh synes argumentet om at politiet må oppfattes som nøytralt i møte med befolkningen er hult:

– Det ligger mye bak den nøytralitetsideologien. Er det ikke viktig at politiet representerer befolkningen? Er det ikke viktig at en skaper tillit til hverandre, at en skaper samhold? Det er vanskelig å være annerledes i Norge i dag.

Menneskene det gjelder, er født og oppvokst i Norge «med norske verdier», påpeker Singh. Han synes det er rart at sikhenes turban skulle kunne så tvil om politiets nøytralitet når et mylder av religioner, etnisiteter og legninger alt er representert i politiet.

Norge er heller ikke det første landet som forholder seg til spørsmålet.

Storbritannia har både politisjefer som er sikher, og egne sikhtropper. Mye kan løses ved å bruke en «patka», en miniturban. Britene jobber med å utvikle en skuddsikker turban, forteller han.

– De praktiske innvendingene er bortforklaringer. Problemstillingen ligger egentlig på det ideologiske plan, konkluderer Singh.

LES OGSÅ: Eksplosiv vekst i religionsklager

Kors

Dét er Shoaib Sultan enig i. Rådgiveren ved Antirasistisk senter viser til at politiuniformen alt er full av kors.

– Det norske samfunnet er egentlig veldig kristent. Det er ikke noe feil med det, men når man sier at Norge er veldig sekulært, benekter man det. Fordi kristendom er normalkultur, blir det usynlig for majoriteten, sier han.

Bjørn Barland understreker at han ikke ville hatt noe problem med å fjerne korsene fra politiuniformen.

LES OGSÅ: Svømming skaper religiøs hodepine

Skrivebordsskuff

Én årsak til at Singh og menigheten droppet søksmålet, var for å avvente utredningen fra det regjeringsoppnevnte tros- og livssynsutvalget, der også sikhene var representert.

I 2013 kunne utvalgsleder Sturla Stålsett legge fram utredningen, som blant veldig mye annet anbefalte å åpne for religiøse symboler for politifolk på visse vilkår.

– Flertallet kom til kom til at retten til å uttrykke seg, som er nedfelt i tros- og livssynsfriheten, veide tyngre enn begrensningene av hensyn til offentlig maktutøvelse, sier Stålsett, som er professor ved Menighetsfakultetet.

Utredningen forsøkte å tegne opp en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Fremfor at en religion i praksis ble privilegert av staten, eller at staten holdt seg unna all religion, skulle den snarere legge til rette for livssynsmangfold.

Utredningen havnet imidlertid i skrivebordsskuffen, og kulturminister Hadia Tajkik avviste forslaget om å åpne for religiøse symboler i politiet.

LES OGSÅ: Jo flere religioner, desto mer bråk

Nytt søksmål

Shoaib Sultan tviler på at det vil åpnes for turban og hijab i politiet med det første. Temaet har blitt «overspent» etter den store hijab-debatten som begynte i 2008.

Jagroshan Singh er fornøyd med jusstudiet, men skulle helst gitt utløp for samfunnsengasjementet sitt som politimann:

– For meg var det ikke bare en åttetimers jobb. Det var mer enn det.

Han utelukker ikke at sikhene kan komme til å gå rettens vei i fremtiden.

LES OGSÅ: – Religion har vikeplikt

ANNONSE

Tallene

  • Tros- og livssynsundersøkelsen (2012):
  • • 72 prosent av de spurte var «helt uenig» eller «uenig» i at politi skal «ha rett til å bruke tydelige religiøse symboler».
  • • For dommere var tallet 73 prosent.
  • • For lærere 60 prosent.
  • Religionsundersøkelsen (2008):
  • • Kun én av fire «aksepterer religiøs bekledning» for ansatte i forsvaret.
  • Tallene presenteres i boken Religionens tilbakekomst i offentligheten? Kapittelet «Religion i politikken» er skrevet av Pål Ketil Botvar og Sunniva E. Holberg ved KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.