Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil ta dette inn i sin diagnosemanual ICD fra 2018, skriver Kristeligt Dagblad.
Atle Dyregrov, faglig leder for Senter for krisepsykologi i Bergen, sier til avisen at mellom 10 og 15 prosent av alle etterlatte etter hans erfaring vil oppfylle kriteriene. Dyregrov forventer at WHO tar inn «forlenget sorgreaksjon» i sin manual.
Følg oss på Facebook og Twitter!
– Man kan beklage at man på den måten sykeliggjør flere aspekter av våre liv, men det er den beste måten å hjelpe de menneskene som virkelig lider og i dag ikke får hjelpen de trenger. Ved å kreve at man må ha kjempet med sorgen i seks måneder før man kan få denne diagnosen, unngår man å sykeliggjøre alle som mister noen, sier Dyregrov til Kristeligt Dagblad.
LES OGSÅ: Europa har mer enn nok ressurser
Ester Holte Kofod, stipendiat ved Aalborg Universitet, er ikke like begeistret.
– Det er en tendens til at vi ser lidelsen isolert fra eksistensen og reduserer den til en meningsløs konsekvens av noe livet har påført et menneske. I vår kultur er det et motto at lidelse skal minimeres, mens lykke og velbehag skal økes. Men gjør man det til et ideal å minimere lidelsen, er det en meningsdimensjon som går tapt, sier Kofod til Kristeligt Dagblad.
80-årige Ove Thams fra Esbjerg i Danmark sier til den danske avisen at det var et fryktelig hardt slag da han mistet sin kone i desember i fjor.
– Men sorgen skal ikke gjøres til en sykdom, sier 80-åringen.